Disse 10 faktorene kan forårsake hjerteflimmer: Sjekk om du er i faresonen

Hvis du ofte opplever at hjertet ditt slår raskt og uregelmessig, kan det skyldes hjerteflimmer.

Hjerteflimmer er en av de vanligste hjerterytmeforstyrrelsene i Norge.

Ved noen tilstander blir den normale hjerterytmen "overstyrt" av andre rytmer. Den hyppigste av disse er hjerteflimmer, også kalt forkammerflimmer eller atrieflimmer.

De vanligste symptomene på hjerteflimmer er ifølge LHL rask og/eller uregelmessig hjerterytme, svimmelhet, pustebesvær og nedsatt yteevne. I tillegg kan også noen kjenne på uro- og angstfølelse.

I tillegg er det mange som beskriver atrieflimmer som om 'hjertet slår hulter til bulter' eller som en 'følelse av at hjertet raser av gårde'. 

Les også

6 signaler du ikke må ignorere: Slik forteller kroppen at en blodpropp er på vei

Hvis du er usikker på om du er i faresonen for å få atrieflimmer, er det en rekke livsstilfaktorer du bør være ekstra oppmerksom på. Risikoen får å få hjerteflimmer øker med alderen, og eldre mennesker opplever ofte mindre eller ingen symptomer.

Ifølge Nasjonalforeningen, som blant annet jobber med hjerte- og karsykdommer, regner man nemlig med at cirka  90.000 nordmenn har atrieflimmer og at forekomsten kommer til å øke i årene fremover. 

Her er 10 riskofaktorer som gjør deg mer utsatt for å bli rammet hjerteflimmer: 

1. Høyt blodtrykk
Dårlig behandlet høyt blodtrykk er den hyppigste årsaken til at noen utvikler atrieflimmer. Hvis du opplever noen av de ovennevnte symptomene bør du derfor straks ta kontakt med en lege.

2. Alder
Risikoen for å utvikle artrieflimmer øker med alderen. Personer fra og med 60-70 årsalderen er derfor ekstra utsatt.

Les også

Hudlege: Derfor skal se over føflekkene dine en gang i måneden

3. Hjerteinfarkt
Pasienter som utvikler hjertesvikt – for eksempel etter et hjerteinfarkt – får veldig ofte hjerteflimmer.

4. Høyt stoffskifte
Ubehandlet høyt stoffskifte er først og fremst ubehagelig da det kan gi hurtig uregelmessig puls, men det øker også risikoen for utviklingen og atrieflimmer.

5. Alkohol
Et høyt inntak av alkohol over lengre tid øker risikoen for å utvikle atrieflimmer. 

Les også

Hvor mange glass vin er for mye sammen med barna?

6. Lungesykdom
Langvarig lungesykdom vil etter hvert ofte også belaste hjertet, og da får man høyresidig hjertesvikt. Rytmeforstyrrelser som ikke er godt behandlet, som for eksempel rask atrieflimmer kan også gi hjertesvikt.

7. Diabetes
Diabetes er en risikofaktor for både atrieflimmer og blodpropp i hjernen.

8. Størrelse
Store mennesker - både høye mennesker og overvektige - får lettere atrieflimmer enn små mennesker. Størrelsesforskjellen mellom menn og kvinner kan være noe av forklaringen på at menn lettere får atrieflimmer enn kvinner.

9. Feil på hjerteklaffer
Klaffefeil gjør også at man er mer utsatt for å få atrieflimmer. Klaffefeil fører til at hjertet jobber tyngre, og i det lande løp kan det gi overbelastning og føre til hjertesvikt og rytmeforstyrrelser.

Les også

Ny forskning: Så lenge skal et spedbarn dele rom med mor og far

10. Arv
Hos noen har atrieflimmer genetiske årsaker, hos andre er det tilsynelatende ingen utløsende årsaker.

Ifølge Nasjonalforeningen kan røyking, inaktivitet, hyppig, hard og langvarig fysisk anstrengelse, enkelte medikamenter, operasjoner, dehydrering og stress også gi økt risiko for atrieflimmer. Det kan også være en sammenheng mellom ubehandlet søvnapne og atrieflimmer.  

Hvis du har mistanke om at du har artriflimmer kan du sjekke selv ved å måle pulsen på håndleddet. Kjenner du at du har rask hvilepuls eller at hjertet slår ujevnt, bør du oppsøke lege for å gjennomføre undersøkelser.

Hos legen kan du blant annet få utført en EKG-undersøkelse, for å registrere hjertets elektriske aktivitet.

Kilder: Nasjonalforeningen, LHL, Helsenorge, Atrieflimmer.no