Da 17-årige Freja Yasmin Abild fredag i forrige uke var på vei med DSB (som norsk NSB, red.) fra Jylland til Sjælland, var det en tur som allerede fra starten av skapte angst hos den unge jenta.
Freja har nemlig autisme, og derfor kan en helt vanlig togtur fort bli til en utfordring.
- Når jeg kjører med tog har jeg ofte behovfor en fast base hvor jeg kan føle meg trygg, forteller Freja Yasmin Abild til Dagens.no og forklarer at hun ofte kjører akkurat denne strekningen.
Den 17-årige jenta bor nemlig på en institusjon på Jylland, men annenhver helg besøker hun familien sin på Sjælland.
Derfor tar hun ofte turen fra byen Horsens til Ringsted, og hver gang sørger hun for å bestille sitteplass.
- Det gjør jeg alltid. Det er ofte en stressende tur for meg, så jeg har behov for å vite at jeg har et sted som er mitt hvor jeg føler meg trygg. Hvis ikke klarer jeg ikke å slappe av, forklarer hun til Dagens.no.
Men da hun fredag gikk på toget som hun pleier, viste det seg at turen kom til å ble veldig ubehagelig. Freja skulle nemlig skifte tog i Odense (cirka halvveis, red.), men da avgangen var forsinket, var hun ikke sikker på om hun kom til å rekke det. Det resulterte i en følelse av panikk og ubehag.
Heldigvis rakk hun det ventende toget, men bare for å oppleve at situasjonen ble ytterlige utfordrende. Dette har hun beskrevet i et Facebook-innlegg.
- Jeg hadde kjøpt sitteplass i vogn 14, men jeg fant den ikke. Jeg bestemte derfor for å ta det med ro, og gå rolig inn på toget for å finne den. Jeg kommer inn, og vognene er fulle av mennesker. Jeg kommer meg verken frem eller tilbake – alle står så tett – hvilket for meg allerede da er angstfremkallende, skriver den unge jenta, som hadde det tøft med å forholde seg til den stressende situasjonen.
Plutselig fikk hun en beskjed over høyttaleren som virkelig gjorde at den 17-årige jenta mistet piffen.
- Toget begynner nå å kjøre, og så sier de at vogn 11,12,13 og 14 ikke er med, så man må forvente å stå til toget kommer til København, forklarer hun.
Deretter fikk alle passasjerene som sto beskjed om å finne veien til service-skranken, slik at man kunne bli skrevet opp for å få refundert plassbilletten sin. Turen til service-skranken gikk riktignok forbi et tettpakket hav av mennesker.
- Jeg begynte å få helt panikk, og kjente at tårene presset på. Den sitteplassen er så viktig for at jeg skal klare den togturen, skriver Freja Yasmin Abild.
Den 17-årige jenta begynte derfor å bryte seg vei gjennom alle mennskene, mens hun kjente at hun fikk hadde det dårligere og dårligere.
- Jeg skalv og følte jeg kom til å besvime. Ingen hjalp meg eller spurte om jeg var okay, selv om det var helt tydelig at jeg hadde det utrolig dårlig, forteller hun til Dagens.no.
Til slutt lykkes det Freja å kjempe seg gjennom alle menneskene, til en kontrollør som sto klar.
- Jeg fikk presset meg frem til kontrolløren og stammet frem at jeg har autisme, og at den plassbilletten derfor er svært viktig for meg. Han rakk ikke engang å blunke før han ba meg om å bli med ham, og jeg ble satt på første klasse og tilbudt vann og kaffe, skriver Freja Yasmin Abild i Facebook-innlegget sitt.
Overfor Dagens.no forteller hun hvor mye det betydde for henne at den mannlige kontrolløren tok henne på alvor og hjalp henne i en tøff situasjon.
- Han reddet turen min, og gjorde slik at ikke foreldrene mine måtte hente meg i Nyborg. For hvis ikke jeg hadde fått hjelp, hadde jeg måttet gå av toget. Så ubehagelig hadde jeg det, forteller hun.
Av samme grunn vil Freja Yasmin Abild gjerne sende en stor takk både til DSB og til kontrolløren som hjalp henne. Spesielt fordi det ikke er første hun opplever å få slik hjelp.
- Jeg opplever noen ganger at DSBs ansatte kan være litt korte og sure når de går gjennom toget, men de har alltid vært forståelsesfulle og hjulpet meg når jeg har hatt behov for det. Det er tredje gang jeg opplever problemer med plassbilletten min, og alle tre gangene har jeg fått et sete på første klasse, forklarer hun.
Freja Yasmin Abild er derfor ikke ferdig med å kjøre tog med DSB når hun skal til og fra familien sin.
- Jeg vil fortsette å ta toget, nettopp fordi jeg får den hjelpen jeg trenger. Jeg er glad for at jeg ikke må spørre, men at de hjelper selv med én gang, forklarer Freja Yasmin Abild.
Du kan se Frejas innlegg nedenfor:
