Hvorfor velger noen familier å åpne dørene for et fremmed barn og gi det all mulig kjærlighet – uten å vite hvor lenge de får beholde den lille?
For mange kjernefamilier kan det nevnte scenarie virke veldig skremmende, men for mange fosterfamilier er det en del av hverdagen. For disse familiene er det et valg. De tar til seg barn som har blitt fjernet fra foreldrene fordi de vet at de kan gjøre en forskjell for barnets liv.
Fostermoren Jamie har opplevd dette på nært hold, men spesielt én opplevelse har satt dype spor i hjertet hennes.
- Hei lille venn. Jeg heter Jamie. Jeg er så glad for at du vil komme og bo hos oss. Har du lyst til å møte de andre barna i familien? skriver fostermoren, Jamie, på Facebook om den første gangen hun tok fosterbarnet på 2 år med hjem.
De andre barna tok godt i mot 2-åringen, viste den lille jenta hennes seng og spurte om hun ville ha en dukke eller kanskje noe å spise? En varmere velkomst kunne hun ikke ha fått.
Etter bare 11 minutter snur den lille jenta seg så mot Jamie, og det ord hun sier får fostermorens hjerte til å slå et ekstra slag.
- Se, mamma.
I løpet av sitt korte liv har den lille jenta byttet fosterfamilie hele fire ganger på bare fem måneder. Dette har resultert i at 2-åringen ikke vet hva en mor er.
For henne er det bare en person som hjelper til med de dagligdagse ting – gir henne juice, mat og kler på henne. Men for Jamie er en mor så mye mer enn det.
- En mor er en som man kan krybe opp i fanget på, som kysser en når man har fallt og slått seg, som lærer en alfabetet, hjelper til med leksene og står tålmodig utenfor prøverommet når en prøver klær. Mor er en som tar bilder til avgangseksamen, klemmer en på bryllupsdagen og koser med barnebarna. Mor betyr sikkerhet. Forplikelser. Og livslang kjærlighet.
Men ikke alle barn er så heldige at de har en kjærlig og omsorgsfull mor.
Heldigvis finnes det mange fosterfamilier som kan gi barna den kjærligheten, tryggheten og strukturen som de har sånn bruk for. Det styrker barnet og gir det bedre framtidsutsikter.
