I flere år la hun tusenvis av barn i likkister og bokser inntil de tok henne - årsaken vil få deg til å gråte

Irena Sendler ble født i Warszawa i Polen den 15. februar 1910. Som barn lærte faren Irena at det var viktig å respektere andre mennesker og hjelpe folk i nød. Spesielt den siste delen kom til å påvirke livet hennes mer enn noe annet.

Da Irena kun var syv år gammel, døde faren hennes av tyfus. Men i de syv årene hadde faren hennes en enorm innflytelse på livet hennes. Da hun ble eldre fant hun seg selv i hans fotspor. Irenas far hadde hadde vært lege og hun valgte å bli sykepleier på sykehuset i Warzawa. 

På det tidspunkt var hele Europa veldig antisemittisk, men Irena, selvom hun var troende katolikk, nektet å gi etter for fordommer og hjalp jødiske familier på samme måte som hun hjalp andre.

Kort tid etter 2. verdenskrig startet i 1939 skapte nazistene ‘Warsaw Ghetto’,  hvor jødiske familier ble holdt i fangenskap. Det var her redslene begynte. Irena var forferdet over de dårlige levevilkårene og tilsluttet seg Zegota - en hjelpeorganisasjon for jøder.
 

Les også

Sønnen ble avvist før skoleballet: Da denne fremmede dukker opp, mister moren fatningen

 

Mens situasjonen ble verre visste Irena at hun ble nødt til å gjøre noe, selv om hun satt sitt eget liv i fare. 

Sammen med en gruppe frivillige hjelpere begynte Irena i all hemmelighet å hjelpe jødiske barn med å rømme fra ghettoen, hvor de ellers med stor sannsynlighet kom til å dø. Når barna slapp ut av ghettoen ble de gitt til fosterfamilier eller barnehjem.

Selv om Irena kun hadde de beste intensjonene for barna, så var det ikke alle de jødiske mødrene som var villige  til å gi barna sine til fremmede. De hadde ingen garanti for at ting kom til å bli bedre, og de fleste familier ble uansett til slutt sendt til konsentrasjonsleire. 

Nazistene økte konstant overvåkningen over ghettoen, så Irena måtte finne nye og mer kreative måter å skjule barna så de kunne flykte. Som oftest skjedde det via ambulanser som transporterte alvorlig syke pasienter som skulle flyttes til andre hospitaler. På grunn av den økte overvåkningen måtte Irena gjemme barna i bokser, søppelposer og til og med i likkister.

Av alle disse barna var det spesielt én jente som skilte seg ut. Elzunia var kun 5 måneder gammel da Irena la henne i en treboks sammen med en forsendelse murstein. Det eneste minne om familien hennes var en sølvskje som moren hennes hadde gjemt i jentas tøy.

Irena reddet mer enn 2.500 barn fra en grusom skjebne og hadde en loggbok over alle. Hun gjemte disse opplysningene i en krukke i naboens hage.

Planen hennes virket fint, men til slutt oppdaget nazistene hva Irena gjorde for barna og stoppet henne. Hun ble sendt i fengsel, hvor hun ble brutalt torturert. 

Men selv om hun ble utsatt for intense smerter og lidelse så nektet hun å oppgi opplysninger om barna. Til slutt ga nazistene opp og dømte Irena til døden.

Skjebnen hadde dog andre planer for henne. Tilhengere av sykepleieren som reddet de mange barn, bestakk nemlig en soldat som hjalp Irena med å flykte. Fra dette tidspunktet og frem til hun døde, levde Irena under falsk identitet. Men hun stoppet aldri med å hjelpe andre.

Da krigen var over avslørte Irena krukkene med de skjulte opplysningene over alle barna  hun hadde reddet, og ga de til en kommisjon for overlevende jøder. Hun giftet seg senere, fikk tre barn og levde et lykkelig liv.

Irena Sendler ble nominert til Nobels fredspris i 2007. Året etter døde hun i en alder av 98 år.

 

Kilde: DailyMail.co.uk