Martine SkipperKroppen er smartere enn du tror. Nå vet forskerne hvorfor fettet spares.
Kroppen er bygget for å overleve. Når forholdene blir krevende, slår den inn mekanismer som skal beskytte de viktigste energireservene.
Ifølge en ny studie omtalt av mediet Infobae, har forskere ved University of California oppdaget en overraskende sammenheng mellom immunforsvaret og fettforbrenning.
Funnene, som er publisert i tidsskriftet Nature, viser at immunforsvaret aktivt regulerer hvordan kroppen bruker fett, spesielt når den utsettes for metabolsk stress som kulde eller faste.
Dette betyr at immunforsvaret ikke bare beskytter oss mot infeksjoner, men også hjelper kroppen med å bevare viktige energireserver.
Hvitt fett og kroppens energireserve
Studien fokuserer på hvitt fettvev, kroppens viktigste lager for overskuddsenergi.
Dette fettet frigjør energi når kroppen trenger det, for eksempel i perioder med kulde eller matmangel.
Forskerne har lenge visst at kroppen er flink til å spare fett i krevende situasjoner, men mekanismen bak dette har vært uklar. Nå viser det seg at immunforsvaret spiller en nøkkelrolle i å sørge for at fettforbrenningen ikke løper løpsk.
Nøytrofiler fungerer som indre voktere
Når kroppen utsettes for kulde eller andre stressfaktorer, aktiveres det sympatiske nervesystemet.
Da strømmer nøytrofiler, en type hvite blodlegemer, raskt inn i fettvevet rundt de indre organene. Der frigjør de signalstoffet IL-1β, som gir kroppen beskjed om å dempe nedbrytningen av fett.
Dette resulterer i at fettforbrenningen bremses, slik at kroppen ikke bruker opp energilagrene for raskt. Forskerne beskriver dette som et slags indre vaktsystem som beskytter kroppens reserver.
Når bremsen fjernes, forsvinner fettet raskere
I forsøk der forskerne fjernet nøytrofiler eller blokkerte IL-1β hos mus, skjedde det tydelige endringer.
Fettmassen ble redusert, og fettforbrenningen økte kraftig. Uten immunforsvarets «brems» brukte kroppen energien raskere enn normalt.
Videre analyser av genetiske data viser at denne mekanismen også ser ut til å være aktiv hos mennesker, og at gener knyttet til denne immunmetabolske banen er mer aktive hos personer med fedme.
En livsviktig mekanisme
Forskerne mener at denne funksjonen har vært avgjørende for menneskets overlevelse gjennom evolusjonen.
I tider med knapphet på mat eller ekstreme forhold var evnen til å spare fett helt nødvendig.
Oppdagelsen gir ny innsikt i hvordan immunforsvaret bidrar til å opprettholde energibalanse, og kan på sikt åpne for nye måter å forstå, og behandle, fedme og metabolske sykdommer på.
