Den hemmelige fordelen ved å snakke flere språk

Å kunne mer enn ett språk handler ikke bare om å forstå flere mennesker og kulturer. En ny europeisk storsatsing antyder at flerspråklighet også kan ha en tydelig effekt på hvordan vi eldes. Ifølge studien ser personer som bruker flere språk ut til å eldes langsommere enn dem som bare bruker ett.

Funnene er publisert i Nature Aging, og bygger på et svært omfattende datamateriale fra mange europeiske land.

Stor studie fra 27 land

Forskerne analyserte data fra 86.149 personer i alderen 51 til 90 år, fordelt på 27 europeiske land. Målet var å undersøke om bruk av flere språk kunne knyttes til en mer gunstig aldringsprosess.

Resultatet var tydelig: Personer som i hovedsak bare brukte ett språk, hadde omtrent dobbelt så høy sannsynlighet for å oppleve det forskerne beskriver som akselerert aldring. De som var flerspråklige, hadde i snitt rundt halvparten så stor risiko.

To språk kan gi stor forskjell

Studien peker på at det å kunne og bruke bare to språk kan ha en merkbar effekt. Forskerne fant at flerspråklighet kunne halvere risikoen for en raskere aldringsutvikling sammenlignet med dem som bare bruker ett språk.

Professor Martin Lauritzen ved Københavns Universitet mener funnet er svært positivt. Han peker på at bedre kognitiv funksjon kan gi en større reserve, altså en evne til å tåle alderdom og eventuelt sykdom uten at det rammer tenkning og hukommelse like hardt. Det skriver forskning.no.

Jo flere språk, desto sterkere effekt

Et viktig poeng i studien er at effekten ser ut til å øke med antall språk. Med andre ord: Det ser ikke bare ut til å være en forskjell mellom ett og to språk, men en gradvis fordel for dem som behersker flere.

Forsker Morten Scheibye-Knudsen ved Center for Sund Aldring på Københavns Universitet, som har lest studien, mener dette kan være en enkel og tilgjengelig måte å styrke hjernens motstandskraft på.

Han peker også på at sammenhengen holder seg selv når forskerne tar hensyn til faktorer som utdanning, økonomi, helse og levekår.

Slik målte forskerne aldring

Tidligere forskning på flerspråklighet og aldring har ofte gitt sprikende resultater. En grunn kan være at mange studier har hatt små grupper eller brukt grove mål på hva sunn aldring er.

Denne studien skiller seg ut ved at den kombinerer data over rundt ti år med et stort og variert utvalg av deltakere. I tillegg brukte forskerne en avansert statistisk modell som de kaller en biobehavioral age clock.

Denne modellen forsøker å beregne om en person eldes raskere eller langsommere enn det som ville vært forventet, basert på helse- og livsstilsfaktorer. Den måler altså biologisk aldring med utgangspunkt i atferd og helsedata, ikke ved hjelp av blodprøver eller genetiske markører.

Hvorfor språk kan beskytte hjernen

Forskerne og ekspertene som kommenterer studien, peker på at språk kan fungere som en form for mental trening gjennom hele livet. Å veksle mellom språk, tolke betydninger og hente fram ord og strukturer kan være krevende for hjernen, og denne aktiviteten kan bidra til å bygge opp det som ofte kalles kognitiv reserve.

Denne reserven kan gjøre at hjernen tåler aldersforandringer bedre, og kan også gi en viss beskyttelse dersom man utvikler demenssykdommer som Alzheimer.

Paralleller til en kjent studie av nonner

Lauritzen sier at studien minner ham om en kjent amerikansk undersøkelse, ofte kalt nonnestudien. Der fulgte forskere 678 nonner over mange år. Fordelen med denne gruppen var at de levde relativt like liv, noe som gjorde det lettere å se hvilke faktorer som kunne ha betydning for kognitiv aldring.

I nonnestudien fant man at nonner med mer utdanning og et liv med mye lesing, skriving og undervisning ofte beholdt bedre kognitiv funksjon langt opp i alderdommen.

Den nye europeiske studien kan ses som en videreføring av denne tankegangen: Jo mer hjernen stimuleres gjennom livet, desto større kapasitet kan den ha til å stå imot aldring og sykdom.

Hva dette kan bety i praksis

Hvis funnene stemmer, kan språk være en av de mest tilgjengelige formene for livslang mental trening. Du trenger ikke dyrt utstyr eller spesielle forutsetninger for å lære. Det kan gjøres gjennom kurs, apper, bøker, reiser, samtaler og daglig bruk.

Scheibye-Knudsen mener studien både gir et nytt verktøy for å forstå og måle aldring, og styrker argumentet for å anbefale folk å lære språk som en del av et sunnere livsløp.