Mange spiser brødet hver dag – men vet du hva det gjør med kroppen din?

Surdeigsbrød har for lengst gått fra nisje til hverdagskost.

Det ligger i butikkhyllene, bakes hjemme på kjøkkenet og omtales ofte som et sunnere alternativ til vanlig brød. Men hva skjer egentlig i kroppen hvis du spiser surdeigsbrød dag etter dag?

Svaret er mer nyansert enn mange tror.

Derfor reagerer kroppen annerledes

I utgangspunktet består surdeigsbrød av de samme ingrediensene som annet brød: mel, vann og salt. Forskjellen ligger i gjæringen.

I stedet for industriell gjær brukes en naturlig starter med melkesyrebakterier og villgjær. Denne får deigen til å heve langsomt – ofte i mange timer eller dager.

Underveis brytes deler av sukkeret i melet ned, og det dannes organiske syrer som påvirker hvordan kroppen fordøyer brødet.

Resultatet er at kroppen ofte reagerer roligere på surdeigsbrød enn på vanlig hvitt brød, forklarer helseeksperter til nettmagasinet Health.

Snillere mot blodsukkeret

Et viktig begrep her er glykemisk indeks (GI) – et mål på hvor raskt maten øker blodsukkeret.

Til sammenligning:

• Surdeigsbrød: ca. GI 55
• Hvitt brød: ca. GI 83
• Fullkornsbyggbrød: ca. GI 75

Lavere GI betyr at blodsukkeret stiger saktere og jevnere. Dette kan være gunstig for dem som vil unngå søtsug, store blodsukkertopper eller har økt risiko for type 2-diabetes.

Men her går mange i fella

Eksperter advarer samtidig mot å tro at surdeig er et frikort.

«Spiser du store mengder, vil også surdeigsbrød øke blodsukkeret og kaloriinntaket», påpeker ernæringskyndige.

Surdeig laget av hvitt mel er heller ikke nødvendigvis bedre enn vanlig fullkornsbrød på lang sikt. Det er helheten i kostholdet som teller mest.

Dette kan skje hvis du spiser det ofte

Spiser du ekte, helst fullkornsbasert surdeigsbrød i moderate mengder, kan du oppleve:

• Jevnere blodsukker
• Mindre kraftige blodsukkertopper
• Lengre metthetsfølelse

Men fordelene forsvinner raskt hvis porsjonene blir store eller resten av kostholdet er ubalansert.

Kort sagt: Surdeigsbrød kan være et smartere valg – men det er fortsatt bare én del av helheten.