Det er mange regler som gjelder for restauranter og restaurantbesøk.
Når et nytt år starter, er det mange som spiser ute oftere igjen etter jule- og nyttårshelgen. Samtidig opplever stadig flere at restaurantbesøket kommer med regler de ikke var forberedt på, som lange ventetider, gebyr for manglende oppmøte eller beskjed om at bordet bare er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Selv om mye avgjøres av dialog og sunn fornuft, har restaurantgjester også klare rettigheter som kan være greie å kjenne til.
Reservasjon, oppmøte og no-show-gebyr
Har du reservert bord, forventes det at du faktisk møter opp. Dersom du uteblir uten å si ifra, kan restauranten i utgangspunktet kreve erstatning for tapet. Dette er særlig aktuelt ved digitale reservasjoner, der bordet ofte holdes av i lang tid.
Flere restauranter har nå innført såkalte no-show-gebyrer. Slike gebyrer er lovlige så lenge gjestene på forhånd er tydelig informert om dem. Uten klar informasjon kan restauranten ikke kreve betaling. For norske gjester betyr det at man bør lese reservasjonsvilkårene nøye, særlig ved bestilling på populære steder eller i helger.
Ventetid og forsinket mat
Et restaurantbesøk skal være en positiv opplevelse, men av og til trekker tiden ut. Kortere ventetid må aksepteres, men svært lange forsinkelser trenger du ikke finne deg i. Rundt en halv time regnes ofte som innenfor det rimelige. Dersom maten lar vente på seg langt utover dette, kan det gi grunnlag for prisavslag.
I rettspraksis har gjester fått medhold i prisreduksjon ved ventetid på over halvannen time. Hvor mye du kan kreve avhenger av situasjonen, men poenget er at det ikke er slik at man alltid må betale full pris uansett hvor lenge man venter.
Kvalitet på mat og drikke
Når maten først kommer, skal den holde en forsvarlig kvalitet. Retter som er feil tilberedt, mangler ingredienser eller er dårlige, kan reklameres på. Restauranten har da plikt til å rette opp feilen, enten ved å lage retten på nytt eller tilby et alternativ.
Dersom problemet ikke løses, eller restauranten nekter å gjøre noe med det, kan gjesten kreve prisavslag eller la være å betale for retten. I tilfeller der maten er så mangelfull at appetitten er borte, kan man også ha rett til å avvise hele retten uten å betale.
Meny, utsolgte retter og endringer
Det som står på menyen er ikke juridisk bindende før bestillingen er gjort og restauranten faktisk kan levere retten. Er en rett utsolgt, må gjesten finne seg i det. Avtalen mellom gjest og restaurant oppstår først idet bestillingen tas imot og kan oppfylles.
For norske restaurantgjester betyr dette at man ikke kan kreve erstatning for en rett som er fjernet fra menyen eller midlertidig ikke tilgjengelig, så lenge det informeres før bestilling.
Betaling, regning og ansvar
Når måltidet er over, skal det være mulig å få betalt innen rimelig tid. Dersom servitøren ikke kommer med regningen til tross for gjentatte forespørsler, er det tillatt å gå til kassen eller disken for å gjøre opp. Å forlate restauranten helt uten å betale eller legge igjen kontaktinformasjon kan derimot bli tolket som sniking.
Ved tyveri av yttertøy eller andre eiendeler er ansvarsforholdet mer nyansert. Dersom gjestene selv har kontroll over jakker og vesker, er restauranten som regel ikke ansvarlig. Hvis garderoben er plassert slik at gjestene ikke har oversikt, kan restauranten likevel holdes ansvarlig, selv om det henger skilt om at man ikke tar ansvar for garderoben. Det melder mediet chip.
Tidsbegrensede bord og deling av regning
Tidsbegrensede bord er blitt vanligere, spesielt på travle restauranter. Slike begrensninger er tillatt dersom de er tydelig kommunisert på forhånd. Om gjestene må forlate bordet umiddelbart når tiden er ute, er ikke endelig avklart juridisk. I praksis løses dette ofte gjennom dialog med personalet.
En myte mange frykter, er at én gjest kan bli sittende igjen med hele regningen dersom andre går. Det stemmer ikke. Hver person er kun ansvarlig for det han eller hun selv har bestilt. Felles regning er en frivillig løsning, ikke en plikt.
Greit å vite i et nytt år
Ved inngangen til 2026 er restaurantbransjen preget av tydeligere regler og mer formelle vilkår enn før. For gjestene betyr det både flere plikter og flere rettigheter. Litt forberedelse og tydelig kommunikasjon kan gjøre restaurantbesøket langt mer avslappet, også når uventede situasjoner oppstår.
