Sofie Hansen
Dette bør du sjekke nå.
Mange nordmenn får nå skattemeldingen, men selv om den viser restskatt, er det ikke sikkert det ender slik.
Skatteetaten er i gang med å sende ut skattemeldingen til rundt 5,3 millioner lønnstakere, pensjonister og enkeltpersonforetak. Foreløpige tall viser at omtrent 2,7 millioner ligger an til å få penger tilbake, mens rundt 1,2 millioner kan ende opp med restskatt.
I snitt er restskatten beregnet til 43 200 kroner, noe som kan bli en betydelig utgift for mange. Det skriver DinSide.
Kan fortsatt endre seg
Selv om skattemeldingen viser restskatt nå, kan beløpet bli lavere før skatteoppgjøret er klart.
I fjor lå rundt 1,1 millioner personer an til å få restskatt da skattemeldingen ble sendt ut. Da skatteoppgjøret var ferdig, var tallet redusert til 790 000.
Skattedirektør Nina Schanke Funnemark oppfordrer derfor folk til å kontrollere opplysningene nøye.
«Alle bør sjekke skattemeldingen nøye og sørge for at alle opplysninger er med slik at du betaler riktig skatt. Vi ser at flere sjekker og gjør de nødvendige endringene. Det er bra,» sier hun.
Viktig å kontrollere fradrag
Skatteadvokat Trond Olsen i Skattebetalerforeningen anbefaler alle som ligger an til restskatt å gå nøye gjennom skattemeldingen.
«Er alle fradragene dine kommet med? Særlig er det grunn til å kontrollere om du har skiftet jobb, hatt utgifter til barnepass, blitt pensjonist, solgt eller leid ut bolig eller fritidsbolig, drevet med aksje- og kryptohandel, eller blitt utsatt for svindel,» sier han til DinSide.
Reise til og fra jobb er også et fradrag mange kan ha krav på.
«Sjekk først om du har krav på fradrag etter reiseavstandsmodellen for daglig reise mellom hjem og arbeidssted, eller besøksreise for pendlere. Du multipliserer antall kilometer med en sats på 1,83 pr kilometer, og det gis når de samlede reiseutgifter overstiger 15 250 kroner.»
Han forklarer videre:
«Dette betyr at man i 2025 må ha en daglig arbeidsreise på 18,12 kilometer hver vei i en fulltidsstilling, 230 dager, for å få fradrag.»
Olsen minner også om at enkelte opplysninger ikke alltid er forhåndsutfylt.
«Det gjelder også om du har blitt lurt til å investere i noe som skal gi skattepliktig inntekt, for eksempel aksjer, kryptovaluta, og det viser seg å være fiktivt eller verdiløst. Søk på svindel i skattemeldingen, og du får opp egen rubrikk som heter «tap ved svindel knyttet til investeringer».»
Kan bli dyrt å vente
Hvis du fortsatt ender med restskatt, kan det lønne seg å betale tidlig.
Forbrukerøkonom Thea Olsen i Handelsbanken anbefaler å betale før fristen.
«Betal den innen fristen 31. mai. Dersom du ikke gjør det, må du betale cirka 1554 kroner i rentekostnader om du har gjennomsnittlig restskatt på 43 200 kroner. Og disse rentekostnadene er heller ikke fradragsberettigede,» sier hun til DinSide.
Dersom restskatten ikke betales innen fristen, begynner det å løpe renter. Den nominelle renten er på 3,12 prosent, men kan i praksis bli langt høyere.
«Det høres kanskje ikke så avskrekkende ut, men fordi renteutgiftene beregnes fra 1. juli i 2025 og fram til forfall den 20. august 2026, vil effektiv rente på skyldig skatt bli langt høyere,» sier hun.
«I praksis blir rentetillegget for å betale restskatten etter 31. mai på nærmere 16 prosent. For de aller fleste vil det derfor være svært lønnsomt å betale inn estimert restskatt innen 31. mai for å unngå dette rentetillegget. Dersom du ikke kan betale restskatten ved ordinært forfall 20. august, må du i tillegg betale forsinkelsesrente.»
Hun legger til:
«Den er på hele 12 prosent per år etter 20. august 2026. Klarer du ikke å betale restskatten innen ordinært forfall vil derfor ordinære renter og forsinkelsesrenter kunne bli svært kostbart.»
