Dette avgjør hva du får.
Akkurat nå leser andre
Årets viktigste lønnsforhandlinger er nå i gang. Klokken 10 i dag møttes Fellesforbundet og Norsk Industri for å utveksle krav – startskuddet på det såkalte frontfagsoppgjøret.
Dette oppgjøret legger føringene for lønnsveksten til store deler av arbeidslivet i Norge. Her får du oversikten over hva som står på spill, hvilke krav som er lagt frem – og hva som skjer videre.
Det skriver FriFagbevegelse.
Dette betyr frontfaget
Industrioverenskomsten forhandles først hvert år, og fungerer som en mal for resten av lønnsoppgjørene. Resultatet her påvirker hva mange andre arbeidstakere kan forvente.
Fellesforbundet representerer rundt 178.000 medlemmer, og deres krav setter dermed tonen for resten av LO-fellesskapet.
Les også
«Jeg tror vi er over kneika, og det klare målet for årets tariffoppgjør er at folk skal oppleve at de faktisk får bedre råd», sier leder Christian Justnes i Fellesforbundet.
Han understreker også alvoret i forhandlingene:
«Dette er det viktigste vi gjør. Vi må levere på lønnsoppgjør.»
Dette krever arbeidstakerne
Fellesforbundet går inn i forhandlingene med flere tydelige prioriteringer:
- Lønnsvekst som overstiger prisstigningen, slik at folk får bedre kjøpekraft
- Ekstra tillegg til lavtlønte i form av kronetillegg
- At arbeidsgivere forskutterer sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger også etter arbeidsgiverperioden
- Rett til velferdspermisjon med lønn for å følge barn under 12 år til lege og lignende
- Mer åpenhet rundt pensjon, ved at innbetaling til OTP vises på lønnsslippen
Totalt er det en delegasjon på 17 personer som forhandler på vegne av forbundet.
Les også
Dette krever arbeidsgiverne
På motsatt side av bordet står NHO og Norsk Industri, som har en annen tilnærming til oppgjøret.
De mener blant annet at:
- Lønnsdannelsen i større grad må skje lokalt i bedriftene
- Ansvar for sykepenger etter arbeidsgiverperioden fortsatt skal ligge hos Nav
Årets forhandlinger ledes av Harald Solberg for arbeidsgiversiden – noe som betyr nye forhandlingsledere på begge sider.
Nøkkeltallet: 3,2 prosent
Et sentralt utgangspunkt i årets oppgjør er prisveksten.
Ekspertutvalget (TBU) anslår at prisene vil stige med 3,2 prosent i 2026. For at arbeidstakerne skal få bedre råd, må lønnsveksten bli høyere enn dette.
Les også
Opprinnelig var anslaget lavere, men ble justert opp etter økte energipriser og valutabevegelser knyttet til krigen i Midtøsten.
Viktige datoer du må følge med på
Det er flere frister som avgjør hvordan oppgjøret ender:
- 26. mars: Frist for å bli enige i første runde
- Etter påske: Eventuell mekling hos Riksmekleren
- 12. april (midnatt): Ny frist dersom det blir brudd
- 7. april: Mulig streikeuttak dersom partene ikke blir enige
Dersom forhandlingene låser seg, vil Riksmekler Mats Ruland kobles inn – noe som ofte skjer i slike oppgjør.
Hva skjer etter frontfaget?
Når industrien er ferdig, følger resten av arbeidslivet etter.
Allerede dagen etter går startskuddet for byggebransjen, før hotell- og restaurantsektoren og byggeindustrien står for tur.
Les også
Oppgjøret skjer forbundsvis, som betyr at hvert LO-forbund forhandler sine egne tariffavtaler med motparten.
Slik gikk det i fjor
Fjorårets mellomoppgjør ga et generelt tillegg på 5 kroner timen – tilsvarende 9.750 kroner i året for en fulltidsansatt. Lavtlønte fikk ytterligere 2 kroner timen.
Den totale rammen endte på 4,4 prosent.
Da fasiten kom, viste det seg at mange faktisk fikk økt kjøpekraft:
Lønnsveksten ble 4,8 prosent, mens prisveksten stoppet på 3,1 prosent.