Mange regner feil: Derfor stemmer ikke timelønnen din

I praksis bommer mange på utregning av timelønn. Skal du finne den reelle timelønnen din, må du regne litt mer nøyaktig.

Mange ser først på hva som tikker inn på konto hver måned. Men det er timelønnen som viser hva du faktisk tjener per arbeidstime. Det blir særlig viktig når du sammenligner jobbtilbud, vurderer å gå ned i stilling eller bytter fra heltid til deltid. En høy månedslønn betyr nemlig ikke nødvendigvis høy betaling per time.

Problemet er at mange bruker for enkle metoder. Dermed ender de opp med en timelønn som ser bedre ut enn den egentlig er.

Slik regner du riktig

For å få et mer realistisk bilde, bør du ikke ta utgangspunkt i én måned. Antall arbeidsdager varierer, og måneder er ikke like lange. Derfor brukes ofte et kvartal som grunnlag, altså 13 uker.

Formelen blir da:

Timelønn = (3 × månedslønn) ÷ 13 ÷ ukentlig arbeidstid

Du tar altså tre månedslønner, fordeler dem over 13 uker og deler på antall timer du jobber per uke. Det gir et mer presist resultat. Det skriver chip.

Eksempel: heltidsjobb

Si at du tjener 45.000 kroner i måneden og jobber 40 timer i uka.

Utregning:
(3 × 45.000) ÷ 13 ÷ 40 = 259,62 kroner

Den faktiske timelønnen din er da omtrent 259 kroner.

Eksempel: kortere arbeidsuke

Tjener du 28.000 kroner i måneden og jobber 35 timer i uka, ser det slik ut:

(3 × 28.000) ÷ 13 ÷ 35 = 184,62 kroner

Her ender timelønnen på rundt 185 kroner. Eksempelet viser tydelig at månedslønn alene ikke gir hele bildet.

Den klassiske feilen

En svært vanlig feil er å bruke denne metoden:

månedslønn ÷ (ukentlige timer × 4)

Det virker logisk, men er feil. En måned er nemlig ikke fire uker, men i snitt rundt 4,33 uker.

La oss bruke samme eksempel som over:

45.000 ÷ 160 = 281,25 kroner

Det ser langt bedre ut enn den riktige beregningen på 259 kroner. Forskjellen er over 20 kroner per time, og det utgjør mye over tid.

Brutto og netto skaper forvirring

Mange blander også brutto- og nettolønn. Lønn oppgis som regel i brutto, altså før skatt. Hvis du regner om til timelønn uten å ta hensyn til skattetrekk, kan tallet virke høyere enn det du faktisk sitter igjen med.

Skal du sammenligne jobber, er brutto mest nyttig. For privatøkonomien er netto mer relevant. Men du må ikke blande dem.

Ekstra penger og overtid spiller inn

Vil du ha et enda mer nøyaktig bilde, må du også ta med bonuser, feriepenger og overtid.

Da kan du bruke en årsbasert formel:

Timelønn = (årslønn + tillegg) ÷ totale arbeidstimer i året

Eksempel med tillegg

La oss si du tjener 40.000 kroner i måneden, får 20.000 kroner ekstra i løpet av året og jobber 1.950 timer totalt.

Utregning:
((40.000 × 12) + 20.000) ÷ 1.950 = 271,79 kroner

Her ender timelønnen på omtrent 272 kroner. Uten tilleggene ville den vært lavere.

Derfor bør du regne nøye

Timelønn er ikke vanskelig å finne, men det krever mer enn en rask hoderegning. Bruker du for enkle metoder, kan du fort lure deg selv.

Med riktig utregning får du et langt bedre grunnlag for å vurdere egen lønn, sammenligne jobber og forstå hva du faktisk tjener per time.