Martine Skipper
Produsentene lover at mineralet løser alt fra søvnløshet til vonde muskelkramper i beina. Vitenskapelige studier slår nå fast at effekten er skuffende dårlig for folk flest.
Magnesium har på rekordtid blitt et av markedets mest populære kosttilskudd, og sosiale medier flommer over av påstander om at mineralet fjerner både stress og søvnproblemer. Men nå tar forskere et kraftig oppgjør med helsetrenden og avslører at de fagre løftene mangler vitenskapelig dekning.
Det skriver Tekniikan Maailma.
Drømmen om den perfekte søvnen
Søvn er kanskje den aller mest omtalte fordelen med magnesium, og mange tror at en tablett før sengetid er nøkkelen til dyp og god nattesøvn. Rent biologisk gir det mening at magnesium kan hjelpe, ettersom det påvirker kroppens avslapningsprosesser og nervesystem. Likevel er de faktiske bevisene skuffende svake.
En studie fra i fjor på magnesiumglycinat hos voksne med dårlig søvn viste bare en bitteliten reduksjon i tiden det tok å sovne. Forskere fra Universitetet i Barcelona understreker at vi trenger langt større studier før vi kan si noe sikkert, og EU-myndighetene har til dags dato faktisk ikke godkjent en eneste helsepåstand som knytter mineralet til bedre søvn.
Det samme gjelder muskelkramper: tanken om at magnesium fjerner kramper som ved et trylleslag, er rett og slett altfor forenklet.
Energitanken som ikke kan overfylles
Mange tyr også til kosttilskuddet i håp om å få et etterlengtet energikick i en hektisk hverdag. Men kroppen vår fungerer ikke slik at den kan fylles opp med uendelig mye energi. Hvis magnesiumbehovet ditt allerede er dekket gjennom maten du spiser, vil ikke et større inntak gi deg noe mer energi overhodet. Den egentlige effekten av magnesiumtilskudd er kun å rette opp i en reell mangeltilstand, ikke å fungere som et stimulerende middel.
Mens magnesium fra vanlig mat som fullkorn, grønnsaker, nøtter og frø er helt uproblematisk, kan høye doser fra kosttilskudd i verste fall føre til diaré, kvalme og magesmerter. Risikoen er enda høyere for de med nyresykdom, og tilskuddet kan dessuten svekke effekten av viktige medisiner som antibiotika og benskjørhetsmedisin dersom de tas samtidig.
Salgstriksene i helsekosthyllen
Har du lagt merke til hvordan det reklameres for at du må ha én spesifikk magnesiumtype til hvert sitt problem? Det påstås ofte at du må bruke sitrat mot forstoppelse, bisglycinat for søvn, malat mot tretthet og treonat for hjernen. Selv om det er sant at de ulike kjemiske forbindelsene tas opp ulikt i tarmen, finnes det ingen kliniske bevis for at én bestemt form fungerer bedre enn andre for å gi friske mennesker bedre søvn eller mindre stress.
Forskerne advarer om at denne ideen i stor grad er basert på kommersielle markedsføringsstrategier fremfor ekte vitenskap. EU har godkjent generelle fysiologiske fakta – som at mineralet bidrar til normal muskelfunksjon og reduserer tretthet – men dette betyr bare at kroppen din trenger mineralet for å fungere normalt, ikke at kosttilskudd vil gi friske mennesker en superkraft.
Er piller egentlig bare selvbedrag?
For friske mennesker som følger et variert og balansert kosthold, er de fleste kosttilskudd unødvendige, understreker de spanske forskerne. Den enkle sannheten er at en pille ikke vil kunne kurere et dårlig kosthold, og trioen fastslår i sin artikkel at det ofte er selvbedrag å tro at en kapsel kan erstatte det vi ikke får fra maten.
Selv om magnesiumtilskudd absolutt kan være nyttige i visse situasjoner – som ved en identifisert mangel, økt behov eller en medisinsk indikasjon – mener ekspertene at dette ikke rettferdiggjør den utbredte bruken vi ser i dag. Problemet ligger ifølge forskerne ikke bare i selve produktet, men også i budskapet som er knyttet til det.
Ideen om at en kapsel kan erstatte søvnmangel, kronisk stress eller en usunn livsstil er svært attraktiv fra et kommersielt perspektiv, men forskerne konkluderer med at denne trenden er drevet langt mer av markedsinteresser enn av reelle folkehelsebehov.
