Martine Skipper
En ny hjernestudie avslører hva hunder faktisk lytter etter når vi prater. Oppdagelsen gjør at eksperter nå ber hundeeiere endre måten de snakker på.
Hunder har ikke sitt eget språk, men som våre kjæledyr lever de likevel i en verden som er helt preget av ordene våre. Hvordan påvirker alt dette snakket egentlig hjernene deres, og hva skal til for at de lytter ekstra godt etter?
Dette har et ungarsk forskerteam fra Eötvös Loránd-universitetet undersøkt nærmere i en ny studie.
Det skriver Illustrert Vitenskap.
Avslører hjernens hemmelige reaksjoner
Seniorforsker Attila Andics og hans kolleger rekrutterte 20 selskapshunder og 20 voksne mennesker. Både dyrene og menneskene ble koblet til EEG-monitorer som måler den elektriske aktiviteten i hjernen, mens de lyttet til talestrømmer bestående av nonsense-ord.
Forskerne spilte av tre ulike typer ordstrømmer: én der konsonantene utgjorde ordets skjelett, én der vokalene utgjorde skjelettet, og én med mer tilfeldige lyder. Målet var å undersøke såkalt nevral synkronisering – altså hvor lett hjernen fanger opp rytmen i et bestemt mønster.
Konsonantenes magiske kraft
Konklusjonen var krystallklar og overraskende sterk. De firbeintes hjerneaktivitet var hele 42 prosent sterkere på de konsonanttunge ordene enn på de vokalbaserte, og hele 55 prosent sterkere enn på den tilfeldige lydstrømmen. Også hos menneskene var reaksjonen på konsonanter den sterkeste.
Dette viser at hunden din først og fremst lytter etter konsonanter når du snakker. Forskerne mener det kan være strukturen i menneskelig tale som har formet hvordan de pelskledde vennene våre bearbeider lyd.
Et råd til alle hundeeiere
Professor i lingvistikk ved University of Sydney, Nick Enfield, bekrefter til vitenskapsmediet New Scientist at studien dokumenterer hunders følsomhet for konsonanter.
Han påpeker at mønsteret kan variere noe på tvers av verdens 7.000 språk, ettersom hundene i studien bodde med ungarsktalende eiere. Likevel sitter han igjen med en klar anbefaling.
Hvis du vil være sikker på at hunden din oppfatter navnet sitt raskest mulig, har professor Enfield et gylne tips:
«Lærdommen kan være å gi hunden din et navn med flere konsonanter enn vokaler», råder han.
