Martine Skipper
Det er fort gjort å miste tålmodigheten i en travel hverdag. Men enkelte setninger setter dype spor i de små.
Å få et barn til å kjenne på skam skjer ofte ikke av ond vilje, men gjennom kommentarer forkledd som humor, et oppgitt sukk eller et himlende blikk.
Gjennom 27 år som pedagogisk leder og mor til to har Ragnhild Finstad Eikås sett hvordan ordene våre kan bygge opp eller bryte ned et barns egenverdi. Vi snakker ofte om å bygge selvfølelse, men altfor sjelden om hvor lett den knuses.
Det skriver Klikk.
Forskjellen på skyld og skam
Skyld handler om handlingen – «jeg gjorde noe galt» – mens skam rammer barnets identitet: «det er noe galt med meg».
Når et barn kalles klønete etter å ha sølt, flyttes oppmerksomheten direkte over på barnets verdi. Selvfølelse bygges langsomt, men skam oppstår på sekunder, ofte forkledd som oppdragelse, humor eller stress på travle morgener.
Barn hører alt vi sier om dem foran andre, og kommentarer som gjør dem små, kan leve videre i minnet deres i tiår.
Ansvar, ironi og voksnes reaksjoner
Barn påføres også skam når de får skylden for voksnes følelser eller tidsnød, som når vi sier at de er grunnen til at vi kommer for sent. Fordi barn er ekstremt lojale, tar de på seg dette ansvaret og tilpasser seg på bekostning av egne behov.
Det samme gjelder når voksne hermer etter barnets språk eller bruker ironi; usikkerheten det skaper gir dårlig grobunn for trygghet. Barn trenger tydelige voksne som setter grenser for handlingen, uten at det går ut over barnets egenverdi.
Barn trenger verdighet, ikke ufeilbarlige voksne
Målet er ikke perfekte voksne eller at barn aldri skal kjenne på skam, men at skam ikke brukes som et verktøy i oppdragelsen.
Når voksne trår feil, er det avgjørende å reparere og si ordentlig unnskyld; det lærer barn at relasjoner tåler feil. Motstykket til skam er verdighet, og det oppstår når barn blir møtt med respekt, omsorg og tilhørighet.
Det viktigste vi kan gi barna
For å skape en trygg oppvekst må vi tåle å se våre egne feiltrinn og tørre å rydde opp når ordene har blitt for harde. Når vi møter barna med nysgjerrighet og respekt i stedet for skam, gir vi dem en urokkelig grunnstein for livet.
Den fineste gaven vi kan gi et barn, er følelsen av å være ubetinget elsket og verdifull – akkurat som det er.
