Amandus Molland Karlson
En baby som legger raskt på seg og blir rund, kan få foreldre til å lure på om vekten vil følge barnet videre gjennom oppveksten. Nå kommer forskere med beroligende funn.
Barn utvikler seg svært forskjellig de første leveårene. Noen er naturlig små og slanke, mens andre legger raskt på seg.
Det har lenge vært stor interesse for hva vekten tidlig i livet kan fortelle om risikoen for overvekt senere.
En omfattende ny studie ledet av forskere ved Universitetet i Bergen og University of Cambridge viser at sammenhengen ikke nødvendigvis er så enkel.
Forskerne har analysert genetiske data fra nærmere 600.000 personer. Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Genetics.
Rund baby betyr ikke nødvendigvis overvekt
Forskerne identifiserte over 600 genetiske varianter som påvirker kroppsfett og vektutvikling gjennom barndommen.
Et viktig funn var at genene som påvirker vekten som baby, ofte er forskjellige fra dem som påvirker risikoen for overvekt senere i livet.
Det betyr at en baby kan være genetisk disponert for å være rund det første leveåret, uten at dette nødvendigvis sier særlig mye om hvordan vekten blir senere.
Forskerne fant at sammenhengen mellom vekt rundt ettårsalderen og senere overvekt var svakere enn tidligere antatt.
– Resultatene tyder på at noen barn er genetisk disponert for å være litt rundere som babyer uten at det nødvendigvis betyr at de vil utvikle overvekt senere i livet, sier førsteforfatter og forskerlinjestudent Jonas Sundfjord.
Forskerne mener kunnskapen både kan redusere unødvendig bekymring blant foreldre og gjøre det enklere å finne barna som faktisk kan ha behov for oppfølging.
Kan gi bedre oppfølging
På sikt håper forskerne at kunnskapen kan brukes av blant annet helsestasjoner og barnehelsetjenesten.
Dersom et barn har lagt på seg betydelig mer enn forventet ved ettårskontrollen, kan det i dag være vanskelig å vite om dette er begynnelsen på en utvikling mot overvekt eller bare en naturlig del av barnets vekstmønster.
– Målet er ikke nødvendigvis å behandle flere barn, men å identifisere hvilke barn som faktisk trenger oppfølging og hvilke som ikke gjør det, sier professor Stefan Johansson ved UiB.
Datagrunnlaget inkluderer blant annet informasjon fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen, MoBa, hvor over 100.000 norske familier har bidratt med helseopplysninger.
Fant også noe viktig om overvekt senere
Forskerne undersøkte også sammenhengen mellom overvekt i barndommen og sykdom senere i livet.
Overvekt er forbundet med økt risiko for blant annet type 2-diabetes og hjerte- og karsykdommer.
Men studien tyder på at mye av denne økte risikoen er knyttet til at overvekten fortsetter inn i voksenlivet.
Dersom et barn med overvekt senere oppnår normal vekt som voksen, fant forskerne at risikoen for disse sykdommene så ut til å kunne normaliseres.
– Dette er et viktig og håpefullt funn. Det understreker at det aldri er for sent å snu utviklingen, sier Sundfjord.
Kobling til nye fedmemedisiner
Forskerne fant også en interessant forbindelse til noen av de nye legemidlene mot fedme.
Flere av genene som påvirker mengden kroppsfett tidlig i livet, er knyttet til biologiske systemer som involverer hormonene GLP-1 og GIP.
Dette er signalstoffer som blant annet er involvert i reguleringen av appetitt og energibalanse, og som også er mål for flere nyere legemidler mot fedme.
Ifølge Johansson viser funnene at disse systemene påvirker kroppsvekten allerede fra spedbarnsalderen.
Studien peker dermed på at genetiske forskjeller kan spille ulike roller på forskjellige tidspunkt i livet. Å være en rund baby trenger derfor ikke å være et tegn på hvordan kroppen vil utvikle seg mange år senere.
