Jobbmarkedet bremser: Men i denne bransjen skyter etterspørselen i været

Flere store norske bransjer har blitt mer forsiktige med å ansette nye medarbeidere.

Tall fra FINN viser at det i september ble publisert fem prosent færre stillinger enn i samme måned i fjor. Hittil i år er antallet åtte prosent lavere enn på samme tid i 2025.

Men bak den samlede nedgangen skjuler det seg enorme forskjeller.

Én sektor skiller seg spesielt ut, med en vekst på nesten 64 prosent på bare ett år.

Forsvaret går mot strømmen

Det er forsvar og militær som opplever den kraftigste veksten.

Ifølge FINN jobb ble det publisert 63,7 prosent flere stillinger innen forsvar og militær i september enn i samme måned i fjor.

Hittil i år ligger sektoren 48,6 prosent over samme periode i 2025.

«Vi ser fortsatt et stillingsmarked som samlet sett er noe svakere enn i fjor, men bildet er langt fra entydig», sier Christopher Ringvold, jobbanalytiker og leder i FINN jobb.

Han peker på forsvar og beredskap som områder med kraftig økning i rekrutteringsbehovet.

Utviklingen kommer samtidig som Norge bruker langt mer penger på Forsvaret.

Skal få flere ansatte

Regjeringens satsing kan bidra til å forklare hvorfor behovet for arbeidskraft øker.

Regjeringen har lagt opp til en betydelig opptrapping av Forsvaret. I statsbudsjettet for 2026 ble det blant annet satt av 1,3 milliarder kroner til å få flere mennesker inn i forsvarssektoren.

Det skulle gi rom for rundt 600 flere fast ansatte i Forsvaret, i tillegg til 750 reservister og 700 vernepliktige. Også Forsvarsmateriell og Forsvarsbygg skulle få økt bemanning.

I mars varslet regjeringen dessuten at de økonomiske rammene for Forsvarsløftet skulle styrkes med ytterligere 115 milliarder kroner frem mot 2036.

Flere bransjer vokser

Forsvarssektoren er ikke alene om å gå mot utviklingen i FINNs samlede tall.

Innen matvareproduksjon og industri ble det publisert 40,9 prosent flere stillinger i september enn året før.

Offentlig administrasjon økte med 17,7 prosent, mens maritim og offshore hadde en vekst på 6,6 prosent.

Sistnevnte skiller seg ut etter å ha gått fra en plassering helt i bunnen i august til å bli den fjerde sterkeste bransjen i september.

Her forsvinner stillingene

I flere andre store bransjer er situasjonen en helt annen.

Bil, kjøretøy og verksted hadde 24,3 prosent færre stillinger enn i september i fjor.

Transport og logistikk falt med 20,5 prosent, mens IT var ned 16,9 prosent.

Bygg og anlegg falt med 15,2 prosent, og olje og gass var ned 13,8 prosent.

«Vi ser at flere av de tradisjonelt store bransjene fortsatt holder igjen på nyansettelser», sier Ringvold.

Han påpeker samtidig at både olje og gass og bygg og anlegg hadde en oppgang fra august til september.

NAV viser et noe annet bilde

FINNs tall gir imidlertid ikke hele bildet av det norske arbeidsmarkedet.

Ferske tall fra NAV viser at det ble lyst ut 44.500 ledige stillinger på arbeidsplassen.no i september. Det var tre prosent flere enn i september i fjor. NAV beskriver etterspørselen etter arbeidskraft som høy og stabil.

Det er dermed viktig å skille mellom de ulike statistikkene. FINNs tall viser utviklingen på deres egen jobbplattform, mens NAV bruker sine egne data og metoder.

Begge peker likevel på et arbeidsmarked der utviklingen varierer betydelig mellom ulike yrker og bransjer.

Store forskjeller mellom fylkene

Også geografisk er forskjellene store i FINNs tall.

Nordland hadde den sterkeste utviklingen i september, med 23,2 prosent flere stillinger enn året før.

Buskerud fulgte like bak med en vekst på 21,9 prosent.

I motsatt ende finner vi Møre og Romsdal, der antallet stillinger falt med 20,3 prosent. Troms hadde samtidig en nedgang på 19,9 prosent.

For arbeidssøkere kan det derfor være store forskjeller avhengig av både hvor i landet de bor og hvilken bransje de ønsker å jobbe i.

Og akkurat nå er kontrasten spesielt stor: Mens flere tradisjonelt store bransjer har færre utlyste stillinger enn i fjor, fortsetter behovet for nye ansatte innen forsvar og militær å vokse kraftig.