En fersk undersøkelse rydder opp i gamle myter om spebarns vekt og fremtidig helse.
Hvorfor blir noen babyer skikkelig runde, mens andre holder seg slanke – selv når de vokser opp under nøyaktig de samme forholdene? En helt ny studie ledet fra Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Cambridge gir oss nå svarene.
Ved å analysere de genetiske dataene til nærmere 600.000 personer har forskerne oppdaget over 600 genetiske varianter som styrer kroppsfett og vekt gjennom oppveksten. Mange av disse genetiske effektene gjelder kun i barneårene og påvirker overhode ikke vekten i voksenlivet.
Studien, som nylig ble publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Genetics, bygger på data fra blant annet den norske MoBa-undersøkelsen. Professor Stefan Johansson ved UiB understreker den enorme verdien av at norske familier har bidratt med helseopplysninger i flere tiår.
Helt andre gener styrer babyvekten
Et av studiens mest oppsiktsvekkende funn er at de genetiske faktorene som påvirker vekt i spedbarnsalderen, ofte er helt forskjellige fra dem som fører til overvekt senere i livet. Sammenhengen mellom vekt ved ettårsalderen og overvekt som voksen er nemlig mye svakere enn man tidligere har antatt.
Førsteforfatter og forskerlinjestudent Jonas Sundfjord forklarer at noen barn ganske enkelt er genetisk disponert for å være litt rundere som babyer, uten at det betyr at de blir overvektige som voksne. Dette kan gi foreldre stor lettelse og redusere unødig bekymring, samtidig som det gjør det enklere for helsevesenet å fange opp de barna som faktisk har en økt risiko.
Målet er ikke å behandle flere, men å gi mer målrettet oppfølging til dem som reelt trenger det.
Håp for fremtiden og kobling til slankemedisin
Studien bringer også et svært positivt budskap til familier som kjemper med overvekt i barneårene.
Risikoen for følgesykdommer som type 2-diabetes og hjerte-karsykdom skyldes i stor grad at overvekten varer ved inn i voksen alder. Dersom et barn med overvekt oppnår normal vekt som voksen, ser risikoen for slike sykdommer ut til å kunne normaliseres.
Forskerne gjorde dessuten en spennende oppdagelse da de så at flere av genene som styrer kroppsfett i de første leveårene, er knyttet til de samme signalstoffene (som hormonene GLP-1 og GIP) som dagens nye fedmemedisiner virker på. Dette viser at kroppens biologiske regulering av appetitt og energibalanse starter helt fra spedbarnsalderen.
Et nytt og håpefullt blikk på barnets vekst
Denne verdensledende forskningen gir oss en helt ny forståelse av barnets tidlige utvikling og viser hvor kompleks biologien vår egentlig er. Ved å skille mellom midlertidige babymuskler og reell overvektsrisiko får helsetjenesten bedre verktøy til å støtte barna som trenger det mest.
Og det viktigste budskapet til alle foreldre er kanskje det mest beroligende: Det er aldri for sent å snu en uheldig vektutvikling, og en rund baby er som regel bare en sunn og naturlig del av livets start.