Dette betyr statsbudsjettet for lommeboken din: Flere endringer neste år

Noen får lavere skatt, mens andre må regne med økte utgifter. Strøm, kollektivtransport og støtte til enkelte barnefamilier er blant områdene der det foreslås endringer.

Samtidig anslår regjeringen at prisene vil stige med 2,7 prosent neste år. Til sammen foreslår regjeringen å bruke 608,4 milliarder oljekroner i 2027.

De fleste får lavere skatt

Et av grepene som kan merkes av svært mange, er endringer i inntektsskatten.

Regjeringen foreslår skattekutt på til sammen 6,4 milliarder kroner.

Personfradraget foreslås økt fra 114.540 til 120.180 kroner. Samtidig foreslås trygdeavgiften på vanlig lønnsinntekt redusert fra 7,6 til 7,4 prosent.

Ifølge beregningene regjeringen har lagt fram, vil skatteendringene i gjennomsnitt gi rundt 1.400 kroner lavere skatt.

Finansminister Jens Stoltenberg sier til VG at en person med en inntekt på 750.000 kroner vil få rundt 1.750 kroner i samlet skattekutt.

Regjeringen anslår at 98 prosent av skattebetalerne vil få lavere eller uendret inntektsskatt.

Strømmen blir dyrere for disse

For dem som har valgt Norgespris på strøm, ligger det samtidig an til en prisøkning.

Dagens Norgespris på 40 øre per kilowattime før avgifter gjelder ut 2026.

I budsjettforslaget økes den til 45 øre per kilowattime før moms fra nyttår. Med moms tilsvarer det 56,25 øre per kilowattime i de delene av landet hvor det betales moms på strøm.

Det er en økning på 12,5 prosent i selve Norgesprisen.

For en husholdning som bruker 16.000 kWh i året, betyr fem øre mer per kilowattime isolert sett rundt 800 kroner mer i året før moms, eller 1.000 kroner med 25 prosent moms.

Hvor lønnsom Norgespris faktisk blir, avhenger imidlertid av strømprisene der du bor og hvor mye strøm du bruker.

Barnehageprisen fryses

For småbarnsfamilier foreslår regjeringen å holde maksimalprisen i barnehagen på dagens nivå.

Det betyr en makspris på 1.200 kroner i måneden. I de minst sentrale kommunene skal maksprisen fortsatt være 700 kroner, mens barnehage forblir gratis i innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms.

Ordningen der det tredje barnet får gratis barnehage når tre søsken går i barnehagen samtidig, videreføres også.

Dette bygger videre på prisnivået som allerede gjelder.

Stor endring for enkelte foreldre

Samtidig foreslår regjeringen en betydelig reduksjon i engangsstønaden.

Engangsstønad kan gis ved fødsel eller adopsjon til personer som ikke har opptjent rett til foreldrepenger.

I dag er stønaden på 92.648 kroner. Det er denne satsen som ligger til grunn i dagens ordning.

Fra 1. juli 2027 foreslås beløpet redusert til 67.100 kroner.

Det er 25.548 kroner mindre enn i dag.

Barnetrygden foreslås samtidig videreført på 2.012 kroner i måneden.

Studenter får mer

Studenter er blant gruppene som får en tydelig endring dersom forslaget blir vedtatt.

Regjeringen foreslår å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, kjent som G.

Støtten skal settes til 1,25 G. Ifølge beregningene vil det gi studenter rundt 7.000 kroner mer i studieåret 2027/2028.

Regjeringen foreslår også støtte til bygging eller rehabilitering av 3.050 studentboliger og 60 millioner kroner til strømstøtte for studentboliger med felles strømmåling.

Månedskort kan bli dyrere

På transportområdet foreslås det både videreføringer og endringer.

Regjeringen vil sette av 620 millioner kroner til ordningen som skal redusere prisen på månedskort.

Men et ekstra tilskudd på 495 millioner kroner som ble forhandlet inn i 2026, foreslås ikke videreført.

Ifølge NRKs beregninger, gjengitt av VG, kan dette i praksis gjøre månedskortet 160 kroner dyrere på vårparten neste år.

For bensin og diesel foreslår regjeringen samtidig å øke CO2-avgiften og redusere veibruksavgiften. Ifølge regjeringens beregninger skal de samlede drivstoffavgiftene dermed reelt sett holdes omtrent uendret.

Dette er foreløpig bare et forslag

Selv om tallene nå er lagt fram, er det viktig å huske at statsbudsjettet ikke er ferdig vedtatt.

Det regjeringen presenterte 7. oktober er et forslag. Budsjettet skal behandles i Stortinget, og forhandlingene kan føre til at flere av satsene og tiltakene endres før det endelige statsbudsjettet for 2027 er på plass.

Det er derfor først når budsjettforhandlingene er avsluttet at nordmenn vet nøyaktig hvordan alle endringene vil slå ut neste år.