Amandus Molland Karlson
Idag har den velkjente bjørnen bursdag.
En liten bjørn med stor appetitt på honning har begeistret barn og voksne i et helt århundre. Men bak de koselige fortellingene skjuler det seg et budskap som kanskje er enda viktigere i dag enn da historiene først ble skrevet.
Det er ikke mange barnebokfigurer som klarer å holde seg populære gjennom flere generasjoner.
Ole Brumm er en av dem.
Den litt klønete, men godhjertede bjørnen har blitt en del av barndommen til millioner av mennesker. Sammen med vennene sine i Hundremeterskogen har han vist at selv de minste utfordringene kan bli til store eventyr.
Onsdag 14. oktober er det 100 år siden den første boken om Ole Brumm ble utgitt.
Og selv om verden har forandret seg enormt siden 1926, mener en norsk pedagog at vi fortsatt har mye å lære av den lille bjørnen.
En motvekt til dagens prestasjonspress
I en hverdag preget av sosiale medier, karakterer og forventninger om å lykkes, kan de gamle fortellingene være en viktig påminnelse om noe mange har glemt.
Nemlig at man ikke trenger å være best i alt.
Robert Mjelde Flatås, førstelektor i pedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet, mener Ole Brumm kan bidra til å sette dagens prestasjonspress i perspektiv.
«Jeg mener Ole Brumm kanskje er viktigere enn noensinne!», sier han til NTB, ifølge VG.
Han mener barn og unge i dag møter et konstant press om å prestere, ikke minst gjennom sosiale medier.
Der kan det være vanskelig å akseptere egne feil når alle andre tilsynelatende lever perfekte liv.
Ole Brumm representerer nærmest det motsatte.
Han gjør stadig feil, misforstår situasjoner og havner i problemer. Likevel fortsetter han, uten å miste troen på seg selv eller vennene sine.
Det er nettopp denne innstillingen Mjelde Flatås mener dagens unge kan ha godt av.
Ingen trenger å være like
Historiene fra Hundremeterskogen handler heller ikke bare om en bjørn som elsker honning.
De handler like mye om å finne sin plass blant andre.
Nasse Nøff er forsiktig og bekymret, Tigergutt er energisk og impulsiv, mens Tussi ofte ser mørkt på tilværelsen.
Personlighetene kunne knapt vært mer forskjellige.
Likevel fungerer de som et fellesskap, der alle har en naturlig plass.
For Mjelde Flatås er dette en av de viktigste lærdommene fra bøkene.
Han mener skolen bør bruke mer tid på å lære barn å ta ansvar for hverandre, fremfor å bare rette oppmerksomheten mot individuelle prestasjoner og rettigheter.
I en tid der utenforskap og skolefravær skaper bekymring, mener han slike fortellinger kan åpne for viktige samtaler i klasserommet.
Inspirert av sønnens leker
Bak den verdensberømte bjørnen står den britiske forfatteren A. A. Milne.
Han hentet inspirasjon fra lekedyrene til sønnen Christopher Robin, som også fikk en sentral rolle i fortellingene.
Den første boken, Winnie-the-Pooh, ble utgitt 14. oktober 1926, med illustrasjoner av E. H. Shepard.
Det som begynte som historier inspirert av et barns lek, utviklet seg etter hvert til et internasjonalt fenomen.
Disney bidro senere til å gjøre Ole Brumm kjent for enda flere gjennom tegnefilmer og TV-serier.
I 2006 ble figuren hedret med en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
De originale lekedyrene som inspirerte historiene, finnes fortsatt. Ifølge New York Public Library er de utstilt på biblioteket i New York, der besøkende kan se bjørnen og flere av vennene hans.
Hundre år senere treffer budskapet fortsatt
Selv om Ole Brumm ble skapt i en helt annen tid, er mange av utfordringene i historiene fortsatt gjenkjennelige.
Vennskap kan være vanskelig. Ting går ikke alltid som planlagt. Og noen ganger føler man seg verken særlig modig eller flink.
Men i Hundremeterskogen er det plass til alle, også når de gjør feil.
Kanskje er det nettopp denne enkle tankegangen som har gjort at historiene har overlevd i 100 år.
For mens samfunnet stadig stiller nye krav til hva vi skal oppnå, minner Ole Brumm oss om at det også er lov å være fornøyd med den man allerede er.
