Forskjellene i levetid mellom ulike hunderaser er oppsiktsvekkende store. Hva er det egentlig som avgjør om en firbeint venn blir fem eller femten år?
Båndet mellom menneske og hund er preget av betingelsesløs hengivenhet, der dagene fylles med felles turer og trygt selskap. Likevel følger det en sår erkjennelse med dette fellesskapet: De firbeinte sovner som regel inn lenge før menneskene rundt seg.
Mens et kjæledyr ofte utgjør et avgrenset kapittel i et menneskeliv, er eieren hele hundens eksistens. Det svenske magasinet Allas har sett nærmere på ferske tall fra britiske Dogs Trust, som kaster nytt lys over hvor ulikt livsløpet arter seg for ulike raser.
Studien viser blant annet at median levealder for selskapshunder samlet ligger på 12,5 år. Renrasede hunder har en median på rundt 12,7 år, mens blandingshunder havner like bak med omtrent 12 år. Bak disse gjennomsnittstallene skjuler det seg imidlertid dramatiske kontraster.
De tre avgjørende faktorene for livslengde
Ifølge funnene fra Dogs Trust er det særlig tre biologiske kjennetegn som avgjør hvor mange år hunden får: kroppsstørrelse, ansiktsform og kjønn.
Store hunderaser har 20 prosent høyere risiko for et kortere liv enn små raser. Enda tydeligere er utslaget for snutelengde; hunder med flate ansikter har hele 40 prosent høyere risiko for kortere levetid sammenlignet med hunder med mer langstrakte snuter.
I tillegg viser tallene at hunnhunder generelt lever lenger enn hannhunder, uavhengig av hvilken rase de tilhører.
Rasene som lever kortest
Kombinasjonen av tung, stor kropp og flat snute viser seg å gi det laveste antall leveår.
Aller kortest forventet levetid har kaukasisk gjeterhund med et snitt på 5,4 år. Deretter følger Presa Canario på 7,7 år, Cane Corso på 8,1 år og Mastiff på 9,0 år.
På listen over rasene med kortest levetid finner man også affenpinscher, blodhund, napolitansk mastiff og sankt bernhard – alle med et snitt på 9,3 år – etterfulgt av bulldog og fransk bulldog med 9,8 år.
Små veteraner og seiglivede favoritter
I motsatt ende troner de små hundene med lengre snuter og ansikter.
Lancashire Heeler er rasen som lever lengst av alle med en forventet alder på 15,4 år, tett fulgt av tibetansk spaniel på 15,2 år og bolognese på 14,9 år. Videre på listen finnes shiba (14,6 år), papillon (14,5 år), havaneser (14,5 år), samt schipperke, lakeland terrier, coton de tulear og borderterrier som alle ligger på 14,2 år.
Selv om små hunder dominerer toppen, viser studien at også enkelte mellomstore raser som border collie og golden retriever hevder seg godt med en levealder på rundt 13 år.
Helseprioritering kontra utseendefokus
Det mest sentrale mønsteret som trer frem i studien, handler om konsekvensene av målrettet avl. Rasene med lengst levetid kjennetegnes av at god helse har vært hovedprioriteten over tid.
De kortlivede rasene er derimot i langt større grad preget av helseplager og forkortet levetid fordi ytre kjennetegn og utseende har blitt vektlagt høyere enn dyrets grunnleggende fysikk.