Martine Skipper
Bak de våte vindusrutene lurer en skjult prosess som sakte endrer hele inneklimaet i boligen.
Høsten og vinteren forvandler hjemmene til lune tilfluktssteder, der kulden effektivt stenges ute og varmen holdes inne. Bak lukkede dører og trekkfrie vegger utspiller det seg likevel en usynlig fuktfelle som langsomt bygger seg opp.
Hverdagslige aktiviteter som matlaging, varme bad, potteplanter, kjæledyr og selve pusten og svetten fra beboerne fyller rommene med litervis av fuktighet hver eneste dag. Ifølge det danske kunnskapssenteret Bolius er fuktige vinduer og innvendig kondens et tydelig symptom på et dårlig inneklima.
Problemet tiltar for alvor når utetemperaturen faller utover høsten og vinteren, og boligens kalde flater presser den innestengte luften under duggpunktet.
Hverdagens fuktfeller
Når fukten fra hverdagen ikke slipper ut, stiger den relative luftfuktigheten i rommet. Dette tallet beskriver forholdet mellom den faktiske mengden vanndamp i luften og det luften maksimalt klarer å holde på ved en gitt temperatur og et gitt trykk.
På kalde dager blir yttervegger og vindusflater sterkt nedkjølt. Når den varme, fuktige inneluften treffer de kalde flatene, når luftlaget duggpunktet – den eksakte temperaturen der luftfuktigheten blir 100 prosent og vanndampen brått fortettes til synlige vanndråper.
Selv moderne termoruter som isolerer godt, kan bukke under og dugge til dersom fukttilførselen plutselig blir ekstra stor, for eksempel i selskaper med mange gjester i rommet.
De enkle grepene som stopper fukten
Å forebygge kondens handler om å kontrollere fuktkildene før luften blir mettet. Gode vaner som alltid å benytte kjøkkenviften under matlaging, holde baderomsdøren lukket under og etter dusjing, samt å unngå å tørke klær innendørs, reduserer fuktbelastningen betraktelig.
Lufteventiler i yttervegger og vinduskarmer må holdes helt åpne for å sikre kontinuerlig sirkulasjon. I tillegg krever oppstarten av fyringssesongen ekstra grundig utlufting for å skifte ut den oppsamlede fuktigheten.
Lufting, temperaturkontroll og fuktmåling i praksis
Den mest effektive metoden for å bryte fuktsirkelen er sjokklufting: fullt gjennomtrekk to til tre ganger om dagen i fem til ti minutter er det inneklimaekspertene anbefaler. Dette er det beste middelet mot kondens, selv på de kaldeste vinterdagene.
Luftfuktigheten bør dessuten overvåkes med et hygrometer, der målet er å holde verdiene under 50 til 55 prosent fra november til mai. Samtidig bør radiatorene plasseres direkte under vindusflatene; den stigende varmluften varmer opp selve glasset og motvirker kondensdannelse.
Like viktig er en jevn temperaturfordeling, ettersom kalde rom suger til seg fuktig luft fra varme oppholdsrom. Ingen rom bør ha temperaturer under 18 grader, og temperaturforskjellen mellom boligens varmeste og kaldeste soner bør aldri overstige fire til fem grader.
Hold overflatene tørre og unngå muggsopp
Dersom kondensen først har lagt seg på ruten, er det avgjørende å fjerne den før fukten gjør varig skade. Vannet som samler seg nederst i rammene og på vinduskarmene skaper perfekte vekstvilkår for muggsopp, og fuktigheten bør tørkes bort daglig med tørkepapir eller en tørr klut.
Dersom vinduene er av eldre dato, men ellers i god stand, kan utskifting av selve glassene eller montering av nye tetningslister løse problemet. Ved generelt utslitte vinduer vil det derimot være nødvendig å bytte ut hele konstruksjonen med nye, bedre isolerte modeller for å holde rutene tørre og inneklimaet sunt.
