Halloween splitter Norge: Skrekknatt for noen, mørklagt for andre

Kald høstluft, flagrende kostymer og skumle lykter i vinduskarmene har gradvis satt sitt preg på slutten av oktober. Likevel hersker det en underliggende spenning rundt denne kvelden, der stemningen varierer dramatisk fra nabolag til nabolag. Mens latter og festmusikk fyller noen hus, forblir andre fullstendig mørklagte.

Det handler ikke bare om smak, men om et markant kulturelt veiskille. En fersk undersøkelse fra Opinion avdekker nemlig at det er flere her til lands som avviser hele tradisjonen enn dem som omfavner den.

De unges festaften mot de eldres taushet

Undersøkelsen viser at det store flertallet stiller seg helt på sidelinjen. Bare 25 prosent av nordmenn – én av fire – har planer om å feire eller markere Halloween i år. Hele 67 prosent svarer at de overhodet ikke skal ta del i feiringen, mens 8 prosent oppgir at de er usikre. Tallene vitner om en markering som fremdeles kun angår et mindretall.

Det er aldersforskjellene som tegner det mest dramatiske bildet. Blant ungdom i alderen 15 til 19 år skal over halvparten, hele 58 prosent, markere dagen. Fra 50-årsalderen raser imidlertid engasjementet rett i bunn: Kun 15 prosent av 50–59-åringene og skarve 5 prosent av de over 60 år skal gjøre noe som helst ut av kvelden.

Administrerende direktør i Opinion, John Lauring Pedersen, peker på at feiringen først fikk skikkelig fotfeste i Norge rundt tusenårsskiftet. For den yngste generasjonen har Halloween vært en selvsagt del av oppveksten som føles helt naturlig å videreføre, fremfor noe nytt eller importert som tres nedover hodet på folk.

Fra festing og kostymer til foreldreansvar

Når kvelden først markeres, utspiller den seg i to vidt forskjellige spor. Blant dem som faktisk skal ta del i feiringen, planlegger halvparten å kjøpe inn godteri til barna som ringer på døren. Deretter følger halloweenfest med 40 prosent, pynting av hjemmet med 38 prosent, utendørs gresskar eller lykter med 35 prosent, og kostymer med 33 prosent.

Ungdommen tar festen med ut. Av 15–19-åringene som markerer dagen, skal hele 73 prosent på fest, mens 51 prosent av dem mellom 20 og 29 år skal kle seg ut. For de voksne handler kvelden derimot om logistikk og tilrettelegging. I aldersgruppen 40–49 år oppgir 66 prosent at de kjøper inn godteri, mens 56 prosent sørger for å pynte boligen.

Tallene avdekker også et klart kjønnsskille. Flere kvinner enn menn tar turen på fest, med en fordeling på 48 mot 31 prosent. Pedersen forklarer at dette kan skyldes at kvinner opplever større glede ved utkledning, sminke og kostymer, samtidig som kvinner generelt oftere tar initiativ til og deltar mer i sosiale sammenkomster.

Motstanden som nekter å gi slipp

Skepsisen står fremdeles sterkt i det norske samfunnet. Faktisk mener 41 prosent av befolkningen at Halloween ikke bør feires i Norge. Til sammenligning ser 34 prosent på feiringen som en hyggelig tradisjon, mens 24 prosent forholder seg usikre. Menn er merkbart mer skeptiske enn kvinner; 46 prosent av menn stiller seg kritiske, mot 36 prosent blant kvinnene.

Generasjonskløften er spesielt slående når folk blir bedt om å vurdere selve konseptet. Blant de unge opplever 68 prosent av 15–19-åringene og 60 prosent av 20–29-åringene tradisjonen som trivelig. Blant de over 60 år er situasjonen snudd helt på hodet: Kun 11 prosent synes det er hyggelig, og så mange som 65 prosent mener bestemt at dagen ikke burde markeres i det hele tatt.

Som Pedersen oppsummerer, har Halloween fortsatt en lang vei å gå før den kan regnes som en etablert og bred tradisjon her til lands. Mange opplever at den ikke hører naturlig hjemme i norsk kultur, mens andre reagerer på det påtrengende kommersielle trykket.

En tradisjon ved veiskillet

Halloween i Norge forblir dermed en kveld med to vidt forskjellige opplevelser. For én generasjon representerer timene etter mørkets frembrudd sosial moro, fargerike antrekk og en naturlig feiring. For den andre forblir kvelden en uønsket påminnelse om en importert kjøpefest, best håndtert med en lukket dør og utelyset slått av.

Inntil videre fortsetter feiringen å leve i dette spenningsfeltet – elsket av de unge, og bestemt avvist av det store flertallet.