Amandus Molland Karlson
En fersk internasjonal undersøkelse avslører at norske forbrukere skiller seg kraftig ut fra resten av verden når det gjelder å ta i bruk de nyeste digitale verktøyene.
Stadig flere digitale tjenester krever faste månedlige abonnementer for at du skal få full tilgang.
Mens mange vegrer seg for nye faste utgifter i en tid med strammere økonomi, viser det seg at folk her til lands har helt andre prioriteringer.
Troner helt øverst på listen
I en fersk kartlegging omtalt av Tek.no om nordmenns digitale vaner kommer det frem at Norge er landet der flest betaler for tjenester basert på kunstig intelligens.
Undersøkelsen er utført av anerkjente Reuters Institute for the Study of Journalism ved Universitetet i Oxford, i samarbeid med stiftelsen Fritt Ord.
Hele 26 prosent av den norske befolkningen oppgir at de har betalt tilgang til minst én AI-tjeneste, enten til privat bruk eller gjennom jobb og utdanning.
Dette plasserer Norge markant over gjennomsnittet på 18 prosent blant de ni landene som deltok i studien.
I en rapportomtale hos Fritt ord om AI undersøkelsen understrekes betydningen av å følge den teknologiske utviklingen tett.
«Det er viktig med oppdatert kunnskap om bruken av kunstig intelligens i Norge, og et best mulig kunnskapsgrunnlag for å forstå hvordan den påvirker norske redaksjoner», sier prosjektleder Ståle Grut.
Sterk skepsis til datagenerert journalistikk
Selv om mange nordmenn gjerne betaler for teknologiske hjelpemidler, er holdningen en helt annen når det kommer til hva vi stoler på i hverdagen.
Når det gjelder nyhetsformidling, foretrekker folk flest fremdeles levende journalister fremfor automatiserte datasystemer.
Hele to av tre oppgir at de er komfortable med nyheter produsert av tradisjonelle journalister, mens bare 14 prosent føler det samme for artikler laget utelukkende av kunstig intelligens.
Mange frykter også konsekvensene for samfunnet som helhet.
Nærmere fire av ti nordmenn tror medienes bruk av denne teknologien vil gjøre samfunnet dårligere, og skepsisen er faktisk aller størst blant dem som kan mest om systemene.
I tillegg opplever mer enn én av tre at de jevnlig støter på innhold på nettet som de først trodde var ekte, men som viste seg å være kunstig skapt.
Betaler fremdeles for ekte nyheter
Mange har fryktet at de nye abonnementsutgiftene ville gå på bekostning av tradisjonelle nettaviser.
Foreløpig er det likevel lite som tyder på at nordmenn kutter ut redaksjonelle medier for å finansiere de nye programmene.
Norge har allerede verdens høyeste betalingsvilje for nyhetsinnhold, og over førti prosent betalte for nettnyheter i løpet av det siste året.
Tallene viser at det i stor grad er de samme personene som betaler for begge deler.
«Foreløpig ser vi ingen tegn til at AI svekker betalingsviljen for nyheter. De som betaler for AI, er de samme som betaler for journalistikk», påpeker prosjektleder Tellef S. Raabe.
Det store spørsmålet fremover blir likevel hvordan tilliten og vanene utvikler seg når disse verktøyene blir en enda mer integrert del av hverdagen til folk flest.
