Trumps siste oppslutningsmålinger bare timer før mellomvalget er klare – og forferdelige

Amerikanske velgere forbereder seg på å avgjøre hvem som kontrollerer Kongressen, med et utfall som potensielt kan omforme det politiske landskapet for resten av Donald Trumps presidentperiode.

Selv om presidenten selv ikke står på stemmeseddelen tirsdag, har hans politikk, lederskap og håndtering av økonomien blitt sentrale spørsmål i kongressvalgene over hele landet. Republikanerne kjemper for å forsvare sine flertall i begge kamre, mens demokratene ser en mulighet til å svekke Trumps innflytelse i Washington.

Valgkampen har vært spesielt vanskelig for presidentens parti etter måneder med økonomisk usikkerhet og stigende drivstoffpriser knyttet til krigen mot Iran, som startet i februar.

Nå tyder en ny Reuters/Ipsos-måling på at Trumps politiske problemer strekker seg langt utover individuelle kongressvalg.

Undersøkelsen, som ble fullført mandag, viser at presidentens oppslutning ligger nær sitt laveste registrerte nivå, mens en betydelig andel amerikanere ser mellomvalget som en mulighet til å uttrykke sin motstand mot ham.

Og med valglokalene som åpner tirsdag, gir tallene republikanerne liten grunn til å feire.

Trumps oppslutning forblir farlig lav

Ifølge den siste Reuters/Ipsos-undersøkelsen godkjenner bare 32 prosent av amerikanske voksne Trumps prestasjoner som president.

Tallet er uendret fra forrige uke og ligger bare ett prosentpoeng over rekordlave 31 prosent registrert to uker tidligere.

For en president hvis politiske appell lenge har vært avhengig av hans evne til å mobilisere tilhengere, utgjør tallene en betydelig utfordring.

Trump har fortsatt å drive aggressiv valgkamp for republikanske kandidater, men hans personlige popularitet ser ut til å gi begrenset hjelp til partiet hans.

Undersøkelsen indikerer også at misnøye med presidenten påvirker hvordan amerikanere har tenkt å stemme.

Blant registrerte uavhengige velgere sa halvparten at de så sin stemme i kongressvalget som en stemme mot Trump.

Til sammenligning beskrev bare 13 prosent sin stemme som et uttrykk for støtte til presidenten.

Ytterligere 33 prosent sa at Trump ikke var en faktor i deres beslutning.

Disse tallene er spesielt viktige fordi uavhengige velgere ofte spiller en avgjørende rolle i jevne kongressdistrikter.

Mens Trumps mest lojale tilhengere forblir en viktig del av det republikanske velgerkorpset, tyder de siste funnene på at hans presidentskap kan motivere et betydelig antall velgere i motsatt retning.

Demokratene har et forsprang på åtte prosentpoeng

Undersøkelsen gir også oppmuntrende nyheter for demokrater som håper å gjenvinne kontrollen over Kongressen.

På spørsmål om hvilket parti de foretrakk at skulle representere dem i kongressvalget, valgte 46 prosent av respondentene demokrater, sammenlignet med 38 prosent som foretrakk republikanere.

Det gir demokratene et forsprang på åtte prosentpoeng i den nasjonale generiske stemmeseddelen.

De siste tallene inneholder imidlertid også en liten trøst for republikanerne.

Bare én uke tidligere hadde demokratene en ledelse på 11 prosentpoeng i den samme Reuters/Ipsos-måleserien.

Deres forsprang har derfor krympet med tre prosentpoeng nå som valgdagen nærmer seg.

De nasjonale tallene bør ikke tolkes som en direkte prediksjon av hvor mange seter hvert parti vil vinne.

Kongressvalg avgjøres gjennom individuelle konkurranser på tvers av stater og distrikter, noe som betyr at en landsomfattende meningsmålingsledelse ikke automatisk omsettes til kontroll over et av kamrene.

Ikke desto mindre antyder resultatene at demokratene går inn i valgdagen med en betydelig fordel i den totale velgerpreferansen.

Stigende levekostnader blir et stort problem for republikanerne

Selv om Trump har brukt betydelig tid på å fremme administrasjonens politikk, ser økonomien ut til å dominere velgernes bekymringer.

Krigen mot Iran har bidratt til en kraftig økning i drivstoffprisene siden februar, noe som legger press på husholdningsbudsjetter som allerede er belastet av daglige utgifter.

Ifølge undersøkelsen beskrev 78 prosent av respondentene stigende levekostnader som enten svært viktig eller det viktigste spørsmålet som påvirket deres stemme.

Det plasserer økonomiske bekymringer i forgrunnen ved valget.

Mer urovekkende for republikanerne er funnet om at velgerne for tiden stoler mer på demokratene for å løse problemet.

På spørsmål om hvilket parti som ville gjøre en bedre jobb med å håndtere levekostnadene, valgte 43 prosent demokratene, mens 32 prosent valgte republikanerne.

Forskjellen på 11 prosentpoeng antyder at partiet som tradisjonelt er forbundet med løfter om økonomisk styrke, sliter med å overbevise velgerne om at det har svarene på deres økonomiske vanskeligheter.

For husholdninger som sliter med dyrt drivstoff, dagligvarer og andre nødvendigheter, kan politiske budskap komme i bakgrunnen for hvor mye penger som forsvinner fra bankkontoene deres.

Og det kan vise seg å bli kostbart for republikanske kandidater som søker en ny periode i Kongressen.

Demokratiske velgere virker mer ivrige etter å avgi stemme

Utover partipreferanser og oppslutning om presidenten fremhever undersøkelsen en annen potensielt betydelig fordel for demokratene.

Deres tilhengere virker betydelig mer entusiastiske over å delta i valget.

Blant demokratiske velgere sa 49 prosent at de var svært entusiastiske over å stemme i år.

Bare 33 prosent av republikanske velgere uttrykte samme nivå av entusiasme.

Dette gapet på 16 prosentpoeng kan bli viktig hvis det omsettes til høyere valgdeltakelse på valgdagen.

Politiske partier kan nyte gunstige meningsmålingstall uten nødvendigvis å omsette den støtten til faktiske stemmer.

Entusiasme er viktig fordi det generelt er mer sannsynlig at svært motiverte velgere gjør en innsats for å delta.

Demokratene håper at misnøye med Trumps presidentskap vil oppmuntre deres tilhengere til å møte opp i stort antall.

Republikanerne må i mellomtiden stole på at deres egne velgere møter opp til tross for presidentens svake oppslutning og de økonomiske frustrasjonene som gjenspeiles i undersøkelsen.

Forskjellen mellom de to partienes entusiasmenivåer kan være spesielt betydningsfull i tett konkurrerende distrikter der et relativt lite antall stemmer avgjør vinneren.

Kampen om Kongressen er langt fra avgjort

Til tross for de gunstige nasjonale meningsmålingstallene står demokratene fortsatt overfor betydelige hindringer.

Alle de 435 setene i Representantenes hus står på valg, noe som gir partiet en mulighet til å sikre flertall.

Politiske strateger fra begge partier mener at Representantenes hus representerer demokratenes sterkeste sjanse til seier.

Senatet presenterer en betydelig vanskeligere utfordring.

Demokratene har møtt økende press i stater som Alaska og Michigan, noe som kompliserer deres innsats for å velte det republikanske flertallet.

De forskjellige valglandskapene betyr at de to kamrene kan produsere svært forskjellige utfall.

Demokratene kan potensielt vinne kontroll over Representantenes hus mens republikanerne beholder Senatet, noe som skaper en delt Kongress og et mer komplisert politisk miljø for Det hvite hus.

Et slikt utfall ville gi demokratene større makt til å etterforske administrasjonen og utfordre dens lovgivningsprioriteringer.

For Trump ville det å miste Representantenes hus også gjøre det betydelig vanskeligere å fremme store elementer av hans innenrikspolitiske agenda i de resterende årene av hans presidentskap.

Trump kan bli valgets største belastning

Den siste undersøkelsen understreker en ubehagelig virkelighet for republikanerne.

Selv uten å stå på stemmeseddelen forblir Trump en definerende figur i valget.

Hans oppslutning er nær et rekordlavt nivå, det er mer sannsynlig at uavhengige velgere beskriver sine stemmer som motstand mot ham enn støtte til ham, og demokratene har for tiden fordelen i spørsmålet amerikanerne anser som viktigst.

Samtidig virker demokratiske velgere mer motiverte til å delta.

Republikanerne kan peke på det krympende nasjonale meningsmålingsgapet som bevis på at kappløpet strammer seg til, men det bredere bildet forblir utfordrende.

Reuters/Ipsos-undersøkelsen ble utført online blant 1 765 amerikanske voksne og har en feilmargin på omtrent to prosentpoeng.

Som alle meningsmålinger representerer den et øyeblikksbilde av folkestemningen snarere enn et garantert valgresultat.