De siste årene med dyrere mat, strøm og høyere renter har spist opp langt mer av lønnen enn mange er klar over. Kun den rikeste tidelen av befolkningen har kommet ut i pluss.
For de aller fleste norske husholdninger har hverdagsøkonomien blitt merkbart trangere sammenlignet med tiden før pandemien.
Selv om lønningene har økt, har utgiftene til helt nødvendige ting i hverdagen steget enda raskere for folk flest.
De med lavest inntekt rammes hardest
Ifølge nye beregninger som VG gjengir fra Tankesmien Agenda, sitter ni av ti inntektsgrupper igjen med mindre penger etter at bolig og grunnleggende forbruk er betalt i 2024 enn de gjorde i 2019.
Regnestykket tar utgangspunkt i en vanlig familie med to voksne i jobb og to barn på fem og elleve år.
Aller verst har utviklingen slått ut for familier som ligger blant de ti prosentene med lavest inntekt. De satt i snitt igjen med rundt 6300 kroner mindre i måneden i 2024 enn fem år tidligere.
Rådgiver Morgan Alangeh i Tankesmien Agenda peker på at økte renter, dyrere boliger og høyere priser på strøm, mat og klær har presset vanlige familier fra alle kanter.
Den eneste gruppen som faktisk fikk bedre råd i samme periode, var de ti prosentene som tjener aller mest. Der økte handlingsrommet med rundt 2600 kroner i måneden, hovedsakelig takket være inntekter fra aksjer og egen virksomhet.
LO håper på endringer i budsjettet
Tallene legges frem på LO Stats kartellkonferanse på Sundvolden, midt under innspurten i budsjettforhandlingene på Stortinget.
LO-leder Kine Asper Vistnes reagerer på forskjellene som kommer frem i rapporten, og retter samtidig kritikk mot regjeringens forslag om å øke påslaget på strømordningen Norgespris med fem øre – noe som tilsvarer en økning på 12,5 prosent før moms.
«Vi har sagt at det er en dårlig idé. Jeg håper de kommer tilbake med et litt bedre forslag enn det de la inn i statsbudsjettet», sier Vistnes til VG.
Hun setter nå sin lit til at regjeringen og budsjettpartnerne Sp, Rødt, SV og MDG finner bedre løsninger før forhandlingsfristen går ut fredag kveld.
Regjeringen peker på snuoperasjon
Agenda-leder Gunn Karin Gjul advarer politikere mot å tegne et for glanset bilde av hvordan det egentlig står til med folks privatøkonomi.
Fra regjeringens hold viser statssekretær Ellen Reitan (Ap) i Finansdepartementet til at det har vært noen tøffe år etter pandemien, og at det nettopp er grunnen til at regjeringen har innført tiltak som Norgespris, billigere barnehage og økt minstepensjon.
Hun understreker samtidig at tallene i rapporten stopper i 2024, og mener utviklingen har snudd etter dette.
«Agendas rapport ser på tall til og med 2024, som var et vendepunkt i norsk økonomi, der vi igjen så at lønningene vokste mer enn prisene. Medregnet i år har reallønningene nå steget tre år på rad», skriver Reitan i en e-post til avisen.