Forside NYHETER Nå kan pensjonsalderen endres: Du må jobbe lenger

Nå kan pensjonsalderen endres: Du må jobbe lenger

Pension / Resa / Flygplats
FaceStock / Shutterstock

Nye regler er nå sendt ut på høring, og forslaget kan få stor betydning for når du faktisk kan trekke deg tilbake.

For de fleste nordmenn har 67 år lenge stått som det store, faste holdepunktet for når arbeidslivet kan byttes ut med en roligere tilværelse. Nå legger regjeringen frem konkrete planer som vil endre dette systemet for fremtidige generasjoner.

Slik kan aldersgrensen flyttes

Som VG omtaler i sin gjennomgang av høringsforslaget, ønsker regjeringen å bytte ut dagens faste 67-årsgrense med det som kalles en normert pensjonsalder. Planen er at de nye reglene skal tre i kraft fra 2029, som en oppfølging av det brede pensjonsforliket på Stortinget fra 2024.

Forslaget innebærer at aldersgrensene skal øke i takt med at befolkningen lever lenger, anslått til rundt ett år per tiår. For deg som er født i 1966 eller tidligere blir det ingen endringer, mens 1967-kullet blir de første som får grensen skjøvet opp med rundt tre måneder.

Jo yngre du er, desto lenger må du belage deg på å stå i jobb. Personer født i 1976 må trolig vente til de er 68 år for full pensjon, mens de som er født sent på 1990-tallet og er rundt 30 år i dag kan få en normert pensjonsalder på rundt 70 år.

«Til dagens 30-åringer vil jeg si: Ja, det er lurt å regne med at dere må jobbe noe lenger enn foreldrene deres. Akkurat hvor mye lenger vet vi likevel ikke i dag», sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng til VG.

Derfor må flere jobbe lenger

Bakgrunnen for endringene er at nordmenn lever stadig lenger, noe som betyr at den oppsparte pensjonen må fordeles over flere år. På Nav sine informasjonssider om alderspensjon forklares det hvordan denne levealdersjusteringen gjør at den årlige utbetalingen blir lavere dersom du går av tidlig, mens den øker jo lenger du står i arbeid.

Målet med forslaget er at yngre årskull skal kunne oppnå en like god årlig pensjon som dagens pensjonister ved å jobbe noe lenger. Samtidig foreslår regjeringen å heve aldersgrensene for sykepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd i takt med pensjonsalderen.

Uføre skal også skjermes mot deler av kuttene som følger av økt levealder, ved at de får tre ekstra opptjeningsår og slipper to tredeler av levealdersjusteringen. I tillegg foreslås det at minstesatsene i pensjonssystemet skal øke i takt med grunnbeløpet slik at de laveste pensjonene ikke blir hengende etter lønnsveksten.

Nytt tillegg for dem som ikke orker mer

Myndighetene erkjenner samtidig at mange har fysisk eller psykisk krevende yrker som gjør det vanskelig å stå i arbeid til man nærmer seg 70 år. Derfor foreslås et nytt, livsvarig slitertillegg i folketrygden for dem som har hatt et langt arbeidsliv og må gå av tidlig.

«Mange av oss kan og vil jobbe lenger. Men noen har stått i jobb i over 35 år og kjenner at kroppen ikke orker mer. De skal ikke sitte igjen med en dårlig pensjon. Det er dem slitertillegget er for», uttaler Stenseng i en pressemelding fra departementet.

For å kvalifisere til fullt tillegg på rundt 34 000 kroner i året, må man gå av fem år før normert pensjonsalder og ha hatt minst 35 år med pensjonsgivende inntekt over 2,5 ganger grunnbeløpet. Ordningen krever ikke at man har rett til AFP, men tillegget faller bort dersom man tjener over et visst beløp etter at pensjonen er tatt ut.

Høringsrunden pågår nå, før regjeringen tar sikte på å legge frem et endelig lovforslag for Stortinget våren 2027.

Ads by MGDK