Med henvisning til «serviettmatematikk» estimerte en advokat for forskerne at de lavere rettsavgjørelsene som dommerne lot stå, har gjenopprettet opptil én milliard dollar i total stipendverdi.
En politisk betent maktkamp om hvem som har rett til å kutte føderalt finansiert forskning, nådde USAs høyesterett i august.
Tvisten involverte seks forskere ved University of California, tre føderale vitenskaps- og humanioraetater, samt spørsmålet om Washington kan trekke tilbake et tilskudd basert på forskningens innhold.
Mandag ga dommerne sitt svar uten å høre et eneste ord fra partenes argumentasjon.
Høyesterett avviste Trump-administrasjonens anke om å oppheve tilskudd fra National Science Foundation og National Endowment for the Humanities som var tildelt forskere ved University of California. Ingen dommere tok dissens, og domstolen ga, som den pleier å gjøre ved denne typen søknader, ingen begrunnelse.
Det eksakte dollarbeløpet som står på spill er ikke fastsatt. Mens noen rapporter har anslått de omstridte tilskuddene til rundt 150 millioner dollar, beregnet Trump-administrasjonen i rettsdokumenter at omtrent 59 millioner dollar gjensto av de aktuelle NSF- og NEH-bevilgningene.
Samtidig estimerte en advokat for UC-forskerne ved hjelp av «serviettkalkulasjon» at den bredere rettsprosessen kunne gjenopprette opptil én milliard dollar i totale tilskuddsmidler hos føderale etater.
Beslutningen lar en avgjørelse fra 26. mai 2026 stå urørt, kunngjort av et panel med tre dommere ved den føderale ankedomstolen 9th US Circuit Court of Appeals, som fant at tilbakekallingene sannsynligvis stred mot grunnloven fordi de «hadde som mål å undertrykke meninger som regjeringen ikke deler».
Meningsdiskriminering i sentrum
Ankedomstolens analyse fokuserte på hvordan tilskuddene hadde blitt trukket tilbake.
Panelet konkluderte med at etatene hadde valgt ut hvilke tilskudd som skulle trekkes tilbake utelukkende basert på mottakernes oppfattede støtte til DEI- eller miljørettferdighetsinitiativer, snarere enn ut fra nøytrale programvilkår.
Forskerne uttalte til dommerne, ifølge Insight into Academia, at ingen domstol noensinne hadde fastslått at en president og føderale etater får trekke tilbake tilskudd «tildelt gjennom en merittbasert konkurranseprosess basert på den oppfattede meningen» bak forskningen.
Justisdepartementet svarte i sine innlegg at det første grunnlovstillegget «ikke forbyr regjeringen å avstå fra å bevilge konkurranseutsatte tilskudd som finansierer forskningsprosjekter som fremmer DEI».
En instans som lar pengene flyte raskere
Like viktig som avgjørelsen om ytringsfriheten er hvor striden vil bli utkjempet. Ankedomstolen etablerte et tosporet system i tråd med et ferskt høyesterettsprejudikat angående NIH-tilskudd: konstitusjonelle prøvelser forblir i føderal distriktsdomstol, mens kontraktsbaserte erstatningskrav må gå til Court of Federal Claims.
Ved å la dette rammeverket stå urørt, beholdt høyesterett hovedsaken i distriktsdomstolen, der dommere kan beordre etater til å gjenoppta utbetalingene i stedet for å avvente et langsommere erstatningsspor. Det underliggende gruppesøksmålet ble anlagt i juni 2025 ved den føderale distriktsdomstolen Northern District of California.
Myndighetene hadde trukket tilbake UC-tilskuddene etter å ha sendt ut standardbrev som pekte ut prosjekter knyttet til «miljørettferdighet», «mangfold, likestilling og inkludering» eller «kjønnsideologi».