De påtroppende demokratiske flertallene har en frist i januar og en tolliste å velge fra, og de ser ut til å ha tatt sitt valg.
Av alle tollsatser president Donald Trump innførte under sin andre presidentperiode, er den som retter seg mot landets nordlige nabo den første som går til Kongressen.
Lovgivere som forbereder seg på å overta Senatet og Representantenes hus i januar, har signalisert at de vil starte sin handelsstrid med tollene på 50 prosent Trump innførte på kanadiske varer til en verdi av rundt 20 milliarder dollar i august.
Oregons senator Ron Wyden, påtroppende leder av Senatets finanskomité, koordinerer med kolleger om lovgivning for å rulle tilbake tollene mot Canada så snart han overtar ledervervet.
Demokratenes leder i Representantenes hus, Hakeem Jeffries, som står for tur til å bli speaker når den nye Kongressen trer sammen 3. januar 2027, har allerede satt opp en opphevelse av tollene på sin 100-dagersagenda, ved siden av å gjenopprette finansieringen av Medicaid og SNAP.
Tallene bak den planen er problemet. Demokratene har minst 254 plasser i Representantenes hus og 55 plasser i Senatet etter mellomvalget, noe som er fem unna de 60 senatsstemmene som kreves for å bryte en filibuster og langt unna de 67 senatsstemmene som trengs for å oppheve et presidentveto.
Trump forventes generelt å legge ned veto mot enhver opphevelse som havner på skrivebordet hans.
Hvorfor Canada er det første målet
Tollene på 50 prosent trådte i kraft 22. august 2026 etter at Trump påberopte seg paragraf 338 i tolloven av 1930, en lov fra den store depresjonens tid som lar presidenten innføre toll på opptil 50 prosent på import fra land som anses å ha diskriminert amerikanske selskaper, ifølge PBS NewsHour.
Tollene rammet hockeykøller, vin, sement, frø, kosmetikk, klær, møbler og en rekke varer som tidligere ble handlet tollfritt under handelsavtalen mellom USA, Mexico og Canada.
Wyden sa til The Daily Beast at det er «overveldende støtte for å oppheve tollene på produkter fra Canada». Den tverrpolitiske vurderingen er hva Demokratene forsøker å omforme til en vetosikker koalisjon, der Wyden søker republikanske stemmer i Senatet.
Wydens bredere lovgivningsstrategi
Canada-lovforslaget kobles sammen med en strukturell løsning som Wyden la frem i juli. Hans lovforslag Congressional Trade Powers Reform Act of 2026 ville oppheve paragraf 338 i tolloven av 1930 og paragraf 122 i handelsloven av 1974, samtidig som det ville kreve Kongressens godkjenning før en president kan bruke paragraf 301, paragraf 232 eller paragraf 201 for å innføre toll.
Det er de fremste lovfestede verktøyene som Trump-administrasjonen har brukt: paragraf 232 for stål- og aluminiumstollene av nasjonale sikkerhetsgrunner, paragraf 301 for Kina-tollene og paragraf 338 for Canada-pakken. Å avskaffe dem ville sette en stopper for ensidig innføring av toll gjennom presidentdekret uten en ny lov fra Kongressen.
Jeffries har formulert satsingen i skarpere ordelag. «Dagene da Representantenes hus fungerte som et heleid datterselskap av Trump-administrasjonen er forbi», sa han da han presenterte sin 100-dagersliste, ifølge The Epoch Times.
Hva som faktisk ville kreves for å få gjennom forslaget
Å få gjennom en opphevelse av Canada-tollene i begge kamrene er én ting. Å oppheve Trumps ventede veto er en annen sak: det krever to tredjedeler i hvert kammer, en grense som Demokratene ikke kan nå uten betydelig republikansk støtte over partigrensen.
Strategien med å sette Canada først er et forsøk på å finne den tverrpolitiske støtten rundt den tollen som vekker størst potensielt ubehag blant republikanere før man går videre til den bredere lovreformen. Representantenes hus forventes å ta opp opphevelsen i de første ukene av den nye Kongressen, som trer sammen 3. januar 2027.