Hanne HandbergPå 70-tallet drakk «alle» helmelk. Så kom lettmelken, og noe ganske oppsiktsvekkende skjedde med helsa vår.
Husker du den røde melkekartongen fra barndommen? Den med helmelk, som sto fast på frokostbordet? Fram til 1984 var det stort sett helmelk eller skummet melk å velge mellom i norske butikker. Og de aller fleste valgte helmelk – med sine 3,5 prosent fett.
Men i 1984 skjedde noe som skulle forandre melkedrikkinga i landet for godt: Lettmelka kom.
Den nye melketypen, med bare 1,5 prosent fett, ble en umiddelbar suksess. Men hva skjedde egentlig med helsa vår da vi byttet ut helmelka? Det har forskere fra Universitetet i Oslo nå funnet ut av.
Helmelk ga høyere dødelighet
Forskerne analyserte data fra tre store helseundersøkelser fra 70- og 80-tallet, med nesten 74 000 deltakere. Så koblet de denne informasjonen til Dødsårsaksregisteret – 40 år senere.
Resultatet? De som drakk mye helmelk hadde høyere risiko for å dø – både av hjerte- og karsykdommer og generelt.
«Spesielt de som drakk rundt fem desiliter helmelk om dagen hadde hele 13 prosent høyere dødelighet av hjertesykdommer», forteller forsker Erik Arnesen i forskning.no.
Kvinner var ekstra utsatt, og det var tydelig at helmelka var synderen. De som drakk lett- eller skummet melk hadde ti til tolv prosent lavere risiko for å dø av hjertesykdom.
Melk er fortsatt sunt – men velg smart
«Det er fettinnholdet som skiller disse melketypene, og dermed også helseutfallet», sier Arnesen. Han understreker at studien kun tok for seg melk som drikke, ikke melk brukt i matlaging.
Og selv om noen i dag vender tilbake til «naturlig» helmelk, minner professor Kjetil Retterstøl om at lettmelk og skummet melk fortsatt er det sunneste valget.
«Vi anbefaler å drikke magre melkevarianter. Melk er en viktig kilde til kalsium, jod og B-vitaminer, uansett fettinnhold. Men for helsas skyld er det lurt å velge de magre typene», sier han.
Når alt kommer til alt, handler det ikke om å kutte melk helt – men å velge smartere.
