Sofie Hansen
Arbeidere kan studere med full lønn.
Et nytt kompetansefond gir industriansatte mulighet til å ta kurs innen blant annet kunstig intelligens, robotteknikk og datasikkerhet – uten å tape inntekt.
Ordningen, som ble etablert etter hovedoppgjøret i 2024, innebærer at Industriens kompetansefond dekker fastlønn i opptil 75 timer. I tillegg kan støtteordningen, etter vurdering, også inkludere læremidler, studieavgifter og reiseutgifter.
Alle kortere kurs på 5 eller 10 studiepoeng er i utgangspunktet godkjent, og fra 2026 skal fondet åpnes for enda flere kurstilbydere.
Det skriver Frifagbevegelse
Jubel fra både arbeidsgivere og arbeidstakere
Både arbeidsgiversiden og fagforeningene omtaler ordningen som et stort fremskritt.
Christian Justnes, nyvalgt leder i Fellesforbundet, beskriver åpningen av fondet som en viktig milepæl:
«Dette er vinn-vinn for bedriften, de ansatte og norsk konkurransekraft. Endelig får vi, gjennom trepartssamarbeidet, etablert en ordning som også sikrer økonomien for ansatte som deltar på kompetansehevende tiltak,» sier han i en pressemelding.
Også Norsk Industri understreker betydningen:
«Vi er glade for at denne ordningen nå er på plass, og at bedriftene kan ta den i bruk. Vi håper dette bidrar til å gi våre bedrifter et kompetanseløft innen digitalisering, robotisering og automatisering. Det vil være avgjørende faktorer for å styrke industriens konkurranseevne,» uttaler administrerende direktør Harald Solberg i en pressemelding.
En del av frontfagsmodellen
Kompetansefondet er et resultat av forhandlingene i industrioverenskomsten – tariffavtalen som danner grunnlaget for frontfaget i norske lønnsoppgjør. Når Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO) kommer til enighet, legger det føringer for lønnsveksten i hele landet.
I kjølvannet av oppgjøret i 2024 ble regjeringen enige med partene om å sette av 100 millioner kroner til kursing av industriarbeidere fordelt over fire år. Håpet er at dette pilotprosjektet på sikt vil bli en permanent ordning.
