Yvonne Thomsen
Har du også lurt på hvorfor lånet ser ut til å stå stille, selv om du betaler inn trofast hver måned? Svaret kan overraske mange nordmenn.
Har du også lurt på hvorfor studielånet eller boliglånet tar så lang tid før det faktisk blir lavere, til tross for at du følger planen om nedbetaling?
Nesten alle nordmenn har et lån eller flere – billån, boliglån, studielån. Man følger en nedbetalingsplan, gjør innbetalingene som avtalt, men likevel kan det føles som om beløpet aldri krymper. Det kan være demotiverende, særlig når rentene spiser opp store deler av det du betaler inn.
Rentene har skyhøy påvirkning
Rentene har endret seg dramatisk de siste årene, både for boliglån og studielån. Gjennomsnittlig boliglånsrente ligger nå rundt 5,5 prosent, ifølge Renteradar.
For studielån har utviklingen vært ekstra tydelig: Etter mange år med rekordlav rente – helt ned til 0 prosent i 2022 – har Lånekassen økt rentene markant
I dag ligger den flytende studielånsrenten på 5,099 prosent.
Også rentene med bindingstid er satt ned litt nylig, men de er fortsatt høye: 4,77 prosent for tre år og over fem prosent for ti års binding.
Med så høye nivåer går en stor del av innbetalingene til renter, og det blir mindre igjen til å redusere selve gjelden. I praksis betyr det at nesten hele betalingen først går til å dekke renter, før gjelden begynner å falle merkbart.
Ekspert: – Avdraget er lavt i starten
Det svenske nettstedet Nyheter24 har spurt Patric Peippo, utreder i CSN, hvorfor lånene føles så vanskelig å få til å minke.
Han peker på at svenske studielån er såkalte «modifiserte annuitetslån». Det betyr at selve nedbetalingen av gjelden er lav i starten, men øker gradvis over tid.
«Til forskjell fra for eksempel boliglån, der kapitalsummen betales ned jevnt, er studielån konstruert slik at avdragene blir høyere jo lenger du har betalt,» forklarer Peippo.
Han understreker også at alle innbetalinger først går til renter, og det som er igjen reduserer gjelden. Dermed kan mange oppleve at lånet står nesten stille, selv om de betaler inn tusenlapper hver måned.
Slik fungerer det i Norge
Også i Norge opplever mange det samme. Ifølge Lånekassen og Smarte Penger er norske studielån konstruert som et vanlig annuitetslån. Det betyr at du betaler et fast terminbeløp hver måned, men fordelingen mellom renter og avdrag endres gradvis. I starten går mest til renter, og først etter hvert ser du at gjelden krymper mer synlig.
Boliglån følger den samme logikken: høye renter gjør at avdragene virker små, selv om du betaler inn tusenlapper hver måned.
Hva kan du gjøre?
Eksperter anbefaler å betale ekstra inn når du kan, fordi alt som går direkte til avdrag reduserer fremtidige rentekostnader.
For boliglån kan refinansiering gi lavere rente. Når det gjelder studielån, kan du søke om betalingsutsettelse hvis økonomien blir for stram – men det gjør at lånet varer enda lenger.
At lånet minker sakte, er altså ikke nødvendigvis fordi du gjør noe feil – men fordi systemet er laget slik.
