Sofie Hansen
Mer oljepenger, mindre rom for rentekutt.
Regjeringen legger opp til å bruke langt mer av oljefondet neste år. Ifølge budsjettet skal bruken økes fra 534,2 milliarder kroner i år til 579,4 milliarder kroner i 2026.
Det tilsvarer 2,8 prosent av oljefondets samlede verdi – en økning fra 2,7 prosent i år. Selv om andelen fortsatt ligger innenfor handlingsregelen, er nivået vesentlig høyere enn det som tidligere ble anslått i prognosene.
Den kraftige verdistigningen i oljefondet de siste årene har bidratt til å gjøre dette mulig. Økningen skyldes både høyere aksjeverdier internasjonalt og en svekket kronekurs, som gir større avkastning målt i norske kroner.
En del av de økte midlene skal gå til støtte for Ukraina, men også til forsvarsopprustning og kompensasjon for høy lønnsvekst i år – faktorer som samlet sett vil virke stimulerende på norsk økonomi neste år.
Det skriver Sparebank1
Budsjettet gir svak stimulans – men øker presset
Målt som andel av trend-BNP ventes oljepengebruken å stige fra 12,6 til 13,1 prosent i 2026. Ifølge Finansdepartementets egne beregninger vil budsjettet likevel bare ha en «svakt stimulerende» effekt på økonomisk vekst.
Regjeringen legger til grunn en litt høyere vekst i BNP for fastlandsøkonomien enn det Norges Bank forventet i sin siste strategirapport, samtidig som inflasjonen antas å bli noe lavere.
Norges Bank kan holde igjen på rentekuttet
Den planlagte pengebruken ligger marginalt over nivået Norges Bank baserte sine prognoser på. Dermed ventes ikke budsjettet i seg selv å føre til endringer i bankens rentebane, som tilsier at første rentekutt kommer etter sommeren neste år.
Likevel advarer flere økonomer om at den høye oljepengebruken – særlig før budsjettforhandlingene – øker faren for nye påplussinger. Dersom Stortinget ender med et mer ekspansivt budsjett, kan det forsterke presset i økonomien og føre til at Norges Bank må vente enda lenger med å senke renten.
Risikoen øker for utsatt rentekutt
Slik situasjonen ser ut nå, bidrar både budsjettforslaget og de kommende forhandlingene til å øke risikoen for at det ikke kommer noe rentekutt i 2026.
Økte offentlige utgifter og høy lønnsvekst vil kunne holde aktiviteten i økonomien oppe lenger enn ønsket, noe som igjen gjør det vanskeligere for Norges Bank å starte lettelser i pengepolitikken.
