Må du jobbe i jula? Dette har du krav på

For mange betyr desember roligere dager, ferie og familietid. Samtidig er det flere som må holde hjulene i gang gjennom hele høytiden – og for dem kan julen faktisk bli en periode med ekstra betalt arbeid.

Med julevarer i butikkene, lys i gatene og gavehandling på agendaen nærmer fridagene seg, men det gjelder langt fra alle.

Skal du jobbe i julen, er det lurt å ha oversikt over hvilke regler og tillegg som gjelder.

Det skriver Fri Fagbevegelse.

Hva regnes som helligdager i julen?

I Norge er 1. og 2. juledag, samt 1. nyttårsdag, offisielle helligdager. Disse kalles ofte «røde dager». For de fleste dagarbeidere er dette i utgangspunktet fridager.

Julaften er derimot ikke en helligdag. Den regnes som vanlig arbeidsdag frem til klokken 15.

Kan du bli satt opp på jobb på en «rød dag»?

Som hovedregel er arbeid på helligdager forbudt i arbeidsmiljøloven (§ 10-10). Unntaket er dersom «arbeidets art» gjør det nødvendig – typisk i yrker der samfunnet må fungere uansett, som helse, transport, beredskap og enkelte deler av varehandel og service.

I jobber der det er nødvendig med drift på helligdager, er det vanlig at vaktene fordeles mellom ansatte. Mange har også allerede akseptert turnus med helligdager gjennom arbeidsavtalen.

Det finnes mulighet for fritak hvis du har «særlig viktige sosiale grunner», men terskelen er høy, og det skal mye til for å slippe.

Hvor mange helligdager kan du jobbe?

Hovedregelen i arbeidsmiljøloven er at du skal ha fri annenhver søndag og helligdag. Det betyr i praksis at hvis du jobber én «rød dag», skal du som utgangspunkt ha den neste fri.

Samtidig åpner loven for gjennomsnittsberegning. Da kan man avtale at du jobber omtrent halvparten av helligdagene i en periode, i stedet for en strikt annenhver-gang-ordning.

Hvilke tillegg har du krav på?

Hva du får ekstra betalt for å jobbe i julen kommer an på arbeidssted og tariffavtaler.

Loven i seg selv sier ingenting om tilleggslønn, men fordi 1. og 2. juledag er lovbestemte helligdager, er de normalt arbeidsfrie for dagarbeidere. Dersom du jobber likevel, er det tariffavtalen som bestemmer satsene.

Noen vanlige eksempler:

• Kommuner og helseforetak:
  Tillegg på 133 1/3 prosent per arbeidet time mellom 00:00 og 24:00 på helligdager (unntatt søndager), og mellom 12:00 og 24:00 på jul- og nyttårsaften.
  Det finnes egne avvik i Oslo kommune siden de har separat avtale.
• Staten:
  Timelønn med 100 prosent tillegg per arbeidet time mellom 00:00 og 24:00 på helligdager (unntatt søndager), og mellom 12:00 og 24:00 på jul- og nyttårsaften.

Får du andre tillegg i tillegg til helligdagstillegg?

Hvis du jobber turnus, vil ubekvem arbeidstid som ligger fast i turnusplanen vanligvis regnes om til et årsbeløp og utbetales månedlig. Dette gjøres for at tilleggene skal være pensjonsgivende.

Helligdagstilleggene kommer ofte på etterskudd. Derfor kan turnusansatte oppleve å få både de faste turnustilleggene sine og helligdagstillegg når de jobber i julen.

Det er også viktig å vite: Du får ikke både overtidstillegg og helligdagstillegg samtidig. Du får det tillegget som er høyest.

Har du rett til å få jobbe helligdager hvis du vil?

Nei, ikke nødvendigvis. Siden arbeid på helligdager i utgangspunktet er forbudt, må arbeidsgiver ha et reelt behov som faller inn under unntaket om «arbeidets art».

Hvis behovet for helligdagsarbeid forsvinner og du får fri, har du bare krav på vanlig lønn – det vil si den lønnen du ville fått på en normal vakt. Da faller helligdagstillegget bort.