Kvenfolkets dag feires 16. mars hvert år og er en markering av kvensk kultur, historie og identitet. av Kvensk Finsk Riksforbund og feires av kvener i Norge samt meänkieli-talende i Sverige og finske etterkommere i Nord-Norge.
Hvem er kvenene?
Kvenene er en nasjonal minoritet i Norge med finske røtter, som bosatte seg i Nord-Norge fra 1500-tallet og utover. De snakker kvensk, et språk som er nært beslektet med finsk, men har utviklet seg til en egen variant gjennom påvirkning fra norsk.
Hvorfor feires Kvenfolkets dag?
Dagen er en feiring av kvensk språk, historie og kultur, og er viktig for å styrke kvensk identitet og synlighet i samfunnet.
Den 16. mars ble valgt fordi det var på denne datoen i 1984 at det første landsmøtet i Norske Kveners Forbund ble holdt i Børselv.
Hvordan markeres dagen?
- Kulturarrangementer – Konserter, teater og utstillinger.
- Språkfokus – Opplesninger og arrangementer for å bevare kvensk språk.
- Flaggheising – Det kvenske flagget (rødt, gult og blått) heises flere steder.
- Fellesskap – Samlinger med kvensk mat, musikk og foredrag.
Kvensk flagg
Det kvenske flagget har tre farger:
Rødt – Står for kjærlighet og styrke.
Gult – Symboliserer håp og lys.
Blått – Representerer himmelen, havet og vannet.
Kvenene som nasjonal minoritet
Kvenene fikk status som nasjonal minoritet i Norge i 1998 under Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.
Kvensk språk ble i 2005 anerkjent som et eget minoritetsspråk i Norge.
Hyvvää kväänikansan päivää! (God kvenfolkets dag!)
