Syver Stave-SynnesI dag markeres Likelønnsdagen – dagen som viser at norske kvinner i praksis jobber gratis resten av året. Unio advarer om at lønnsgapet vil fortsette i årevis hvis ikke LO og NHO bruker lønnsforhandlingene til å løfte kvinnedominerte yrker.
19. november markeres Likelønnsdagen – dagen som symboliserer at norske kvinner i praksis jobber gratis fra nå og ut året sammenlignet med menn.
Årsaken? Lønnsforskjellene mellom kjønnene står bom fast, år etter år.
Ifølge Unio-leder Steffen Handal er det én hovedgrunn til at gapet knapt rikker seg: LO og NHO nekter å bruke lønnsforhandlingene til å løfte kvinnedominerte yrker.
– Frontfagsmodellen låser kvinnene fast
Handal retter hard kritikk mot frontfagsmodellen – den ramme som styrer alle lønnsoppgjør i Norge.
Han mener modellen fortsatt bygger på et gammelt, skjevt lønnsgrunnlag der kvinnedominerte yrker ble plassert på et lavere nivå for tiår siden.
«Hvert lønnsoppgjør bygger videre på et allerede skjevt utgangspunkt», skriver han i en kronikk i Altinget.
Han peker spesielt på yrker som sykepleiere, lærere, barnehagelærere, bibliotekarer, barnevernspedagoger og sosionomer, som gjennom hele historien har ligget langt bak mannsdominerte yrker – uten reell mulighet til å ta igjen forspranget.
– Likelønn må inn i forhandlingene
Handal mener at så lenge LO og NHO insisterer på en «urørlig» frontfagsmodell, vil lønnsgapet leve videre.
«Da er det veldig problematisk at LO og NHO nekter å bruke lønnsforhandlingene som et verktøy for likelønn. Lønnsgapet vil bestå,» skriver han.
Han hevder kvinner i offentlig sektor år etter år blir holdt nede av en modell som ikke tar hensyn til historisk underbetaling.
Når flyttes Likelønnsdagen?
Unio, LO og YS beregner hvert år Likelønnsdagen ut fra tall i Teknisk beregningsutvalg. Og datoen er trist stabil: rundt samme dag hvert år.
Handal er tydelig på hva som må til for å endre det:
– Skal Likelønnsdagen falle senere enn 19. november fremover, må partene i arbeidslivet ta ansvar og faktisk bruke lønnsoppgjørene til å tette gapet.
Med andre ord: Uten en tydelig kursendring blir Likelønnsdagen stående – og norske kvinner blir stående med regningen.
