Ekspert avliver vanlig drikkemyte: Dette signalet kan du stole på

Apper, alarmer og vannflasker med klokkeslett har gjort det populært å følge faste drikkeplaner gjennom dagen. Enkelte forsøker også å presse i seg bestemte mengder vann, selv om de ikke kjenner seg tørste.

Ernæringsviter Uwe Knop mener imidlertid at friske personer som regel kan stole på kroppens eget signal.

Tørsten oppstår nemlig ikke tilfeldig. Den er en del av et avansert system som hele tiden følger med på kroppens væskebalanse.

Kroppen reagerer på små forandringer

Når kroppen mister vann gjennom blant annet svette, pust og urin, endres konsentrasjonen av stoffer i blodet. Særlig nivået av natrium spiller en viktig rolle.

Spesielle sanseceller i hypothalamus registrerer selv små endringer i denne balansen. Hypothalamus er et område i hjernen som blant annet er med på å styre sult, tørste og hormoner.

Når sensorene oppdager at kroppen trenger mer væske, skjer to ting. Du begynner å føle deg tørst, samtidig som kroppen forsøker å redusere vanntapet.

Dette skjer ved at hormonet ADH, også kjent som vasopressin, frigjøres. Hormonet får nyrene til å holde tilbake mer vann, slik at mindre væske forsvinner gjennom urinen. Det skriver chip.

Ifølge Knop kan kroppen reagere allerede ved svært små forandringer. Tørsten er derfor ikke nødvendigvis et tegn på at en skadelig væskemangel allerede har oppstått.

Derfor passer ikke samme regel for alle

Det finnes mange generelle råd om hvor mye vann man bør drikke hver dag. Problemet er at behovet varierer betydelig fra person til person.

Temperatur, fysisk aktivitet, kroppsbygning, kosthold og hormonbalanse påvirker alle hvor mye væske kroppen trenger. En person som trener i sommervarmen, vil vanligvis ha et helt annet behov enn en som sitter stille innendørs.

Kroppen tar løpende hensyn til slike forhold. Det gjør ikke nødvendigvis en app eller et fast mål på et bestemt antall liter.

For de fleste friske voksne kan det derfor være mer naturlig å drikke når tørsten melder seg, fremfor å følge klokken slavisk.

Myten om to liter vann

Et mye omtalt råd er at alle bør drikke to liter vann om dagen. Dette er ikke en universell regel.

Væskebehovet påvirkes av både aktivitet og omgivelser. I tillegg får vi væske gjennom maten vi spiser og gjennom andre drikker enn vann.

Frukt, grønnsaker, supper og flere andre matvarer kan inneholde store mengder væske. Kaffe, te og melk bidrar også til det samlede væskeinntaket.

Det betyr ikke at vann er uviktig, men at det ikke finnes én bestemt mengde som passer like godt for alle.

Disse må være ekstra oppmerksomme

Rådet om å følge tørsten gjelder først og fremst friske personer med normalt tørstesignal.

Hos eldre kan tørstefølelsen bli svakere. Da er det mulig å få i seg for lite væske selv om man ikke opplever tydelig tørste. Personer som hjelper eldre eller pleietrengende, bør derfor være ekstra oppmerksomme.

Tørstesignalet kan også påvirkes av flere andre forhold, blant annet:

• Feber
• Alkohol
• Enkelte medisiner
• Langvarig eller intensiv fysisk aktivitet
• Nyresykdom
• Hjertesvikt
• Andre kroniske sykdommer

Personer med sykdommer som påvirker væskebalansen, bør følge rådene de har fått fra lege eller annet helsepersonell. For noen kan både for lite og for mye væske være problematisk.

Lytt til kroppen

For de fleste friske mennesker er tørsten et tidlig og nyttig signal om at kroppen ønsker væske. Det er derfor ikke nødvendig å bli stresset dersom man ikke har drukket et bestemt antall glass innen et bestemt klokkeslett.

Samtidig bør man ta signalet på alvor når det først kommer. Ved varme, trening eller sykdom kan væskebehovet øke raskt.

Hovedbudskapet er enkelt: Friske mennesker har som regel et presist system for å regulere både sult og tørste. Men dersom tørstefølelsen er svekket, eller helsetilstanden krever særlige hensyn, bør drikkemengden vurderes individuelt.