For å styrke beredskapen mot sabotasje og digitale angrep, innfører Sverige et nytt reservesystem for kortbetalinger. Systemet, som skal være klart senest 1. juli 2026, skal gjøre det mulig å betale med kort selv om internett er nede i opptil sju dager.
Det skriver DagensPS.
Bakgrunnen er skader på undersjøiske kabler i Østersjøen og økende bekymring for hybridtrusler mot kritisk infrastruktur – deriblant betalingssystemer. Flere etterretningstjenester mistenker russisk innblanding i kabelbrudd som har rammet regionen.
Systemet, som utvikles i samarbeid med de øvrige nordiske landene og Estland, lagrer og krypterer korttransaksjoner i betalingsterminalene inntil forbindelsen er gjenopprettet. Hensikten er å sikre at betalinger kan gjennomføres selv i krisesituasjoner der internett- eller strømtilgang svikter.
Når teknologien svikter
Ifølge Sveriges Riksbank er det avgjørende å kunne betale for nødvendige varer og tjenester, også når teknologien svikter. De understreker samtidig viktigheten av kontanter i krisesituasjoner, selv om kun rundt én av ti butikkjøp i Sverige i dag skjer med kontanter. Kort og Swish dominerer – men begge er avhengige av digitale nettverk.
Riksbanksjef Erik Thedéen understreker at det svekkede sikkerhetsbildet i Sverige og Europa gjør at både offentlige og private aktører må handle raskt for å bygge opp robuste betalingsløsninger. Riksbanken oppfordrer derfor publikum til å øve seg på å bruke fysiske betalingskort og ha kontanter tilgjengelig hjemme som reserve.
I tillegg løfter svenske myndigheter og eksperter frem behovet for å gjøre Europa mindre avhengig av amerikanske betalingsgiganter som Visa og Mastercard. Det påpekes at slike tjenester i verste fall kan brukes som politiske pressmidler. Derfor utvikles også alternativer som en digital e-krona og en europeisk digital euro for å sikre uavhengige, statlig kontrollerte betalingsløsninger i fremtiden.
Norge er allerede på banen
I Norge er det allerede etablert en offline-reserveløsning for BankAxept-kort. Denne løsningen gjør det mulig å gjennomføre kortbetalinger i butikker selv om betalingsterminalen ikke har kontakt med det bakenforliggende systemet, for eksempel ved nettverksproblemer. En arbeidsgruppe ledet av Norges Bank har anbefalt å styrke denne reserveløsningen, slik at den kan være operativ i opptil fire uker, mot én uke i dag.
Samtidig vurderer Norges Bank innføring av digitale sentralbankpenger (DSP) som et supplement til kontanter og eksisterende digitale betalingsløsninger. Dette skal bidra til et mer robust og inkluderende betalingssystem, spesielt for de som ikke har tilgang til digitale tjenester.
