Sofie Hansen
Nå kommer lønnshoppet – dette kan du få i 2026.
Utsiktene for lønna di i 2026 ser stadig bedre ut.
Nye tall fra Norges Banks forventningsundersøkelse viser at både arbeidstakere og arbeidsgivere har skrudd opp anslagene sine for lønnsveksten neste år. Det tyder på at lønna kan øke mer enn man tidligere trodde.
Undersøkelsen, som sentralbanken gjennomfører hvert kvartal blant økonomieksperter, næringslivsledere og partene i arbeidslivet, ble lagt fram 20. november.
Dersom forventningene slår til, ligger det an til en reallønnsvekst på 1,3 prosent i 2026. Det er omtrent på samme nivå som man også tror blir resultatet i 2025. Det skriver Fri Fagbevegelse.
Det er reallønna som avgjør om du faktisk får bedre økonomi
Når lønnsoppgjøret er ferdig og lønna er justert, er det nemlig ikke bare den nominelle lønnsøkningen som teller.
Prisveksten spiser opp en del av lønnshoppet, og reallønna viser hvor mye du sitter igjen med til vanlig forbruk.
Arbeidstakerne er mest optimistiske i vurderingene sine. Ifølge undersøkelsen venter de:
- at arbeidstakerorganisasjonene ser for seg en reallønnsvekst på 1,3 prosent, som er 0,3 prosentpoeng høyere enn i forrige kvartal
- at arbeidsgiverorganisasjonene anslår en reallønnsvekst på 1,1 prosent, en oppjustering på 0,2 prosentpoeng
Samtidig ventes inflasjonen å falle gradvis videre
Deltakerne i undersøkelsen tror prisveksten nærmer seg Norges Banks mål over tid. Økonomiekspertene forventer:
- en prisstigning på 2,8 prosent om tolv måneder
- en årlig prisvekst på 2,6 prosent om to år
Dette peker mot en langsom normalisering av økonomien. Når prisveksten roer seg samtidig som lønnsveksten holder seg sterk, kan det også bidra til at boliglånsrenta etter hvert settes mer ned.
Norges Bank styrer pengepolitikken mot et inflasjonsmål på 2 prosent
Når prisveksten ligger over det nivået, reagerer sentralbanken vanligvis med å øke styringsrenta for å få inflasjonen ned.
Det er nettopp det som har skjedd de siste årene, etter at renteoppgangen startet høsten 2021. Derfor ligger renten i dag fortsatt høyere enn det som regnes som normalt.
I perioder der økonomien har vært under sterkt press – som under finanskrisen i 2008, oljeprisfallet i 2014 og nedstengningen i 2020 – har Norges Bank derimot brukt motsatt virkemiddel. Da ble rentene satt kraftig ned for å hindre at aktiviteten i økonomien stoppet opp.
