Martine Skipper
Posten må spare penger i en stadig mer digital hverdag. Endringene vil merkes godt av alle forbrukere som er vant til jevn postgang.
Det norske samfunnet står overfor en historisk endring i hvordan hverdagslig kommunikasjon og logistikk fungerer. Når etablerte vaner tvinges til å vike for nye budsjettprioriteringer, skaper det dype rystelser i et helt arbeidsliv.
Som FriFagbevegelse nylig har omtalt, går regjeringen inn for å sikre postomdeling kun én enkelt dag i uka fra 1. juli 2027. Dette dramatiske grepet skaper sjokkbølger i organisasjonen, der Fagforbundet melder at hele 2.000 av totalt 3.000 postbud står i fare for å miste jobben sin.
Milliardsmeller og endrede vaner
Bak de drastiske kuttene ligger en klar økonomisk og digital virkelighet. Finansminister Jens Stoltenberg uttalte i Stortinget at en videreføring av dagens modell vil koste fellesskapet milliardbeløp hvert eneste år framover.
Tallenes tale er tydelig: Der en norsk husholdning for ti år siden mottok rundt fire brev i uka, er tallet i dag sunket til litt over ett, og det vil snart bli enda færre. Samferdselsminister Kamzy Gunaratnam understreker at Posten har en viktig samfunnsoppgave, men at det må tenkes nytt om framtidens posttjenester.
Hvis forslaget vedtas, vil posten kun komme én dag i uka i stedet for annenhver virkedag, mens de som har behov for hyppigere levering må belage seg på høyere porto eller hente brev på et hentepunkt.
Sterke reaksjoner og frykt for masseoppsigelse
Forslaget møtes med dyp skuffelse og sterk motstand fra Fagforbundet, der leder Helene Harsvik Skeibrok beskriver situasjonen som en brutal masseoppsigelse av 2.000 arbeidsfolk. Hun kritiserer tidsrammen skarpt og mener seks måneder fra vedtak til iverksettelse gir altfor liten tid til omstilling, noe som også vil føre til at mange mister sin AFP.
Arbeidstakerorganisasjonen hadde aldri ventet et slikt utspill fra en Arbeiderparti-regjering og varsler kamp med nebb og klør i de kommende budsjettforhandlingene.
Selv om regjeringen peker på at Posten i over 20 år har vist seg gode på omstilling og tilpasset driften i tråd med Postutvalgets anbefalinger fra desember 2024, fastholder fagbevegelsen at dette er en nedbemanning av uansvarlige dimensjoner.
Avviser alternative løsninger
Som et forsøk på å dempe konsekvensene og halvere antall oppsigelser til 1000 personer, har Fagforbundet og AUF lansert to konkrete mottiltak: at Posten sikres avisdistribusjon i distriktene, og at det innføres en ny dørterskeltjeneste.
Sistnevnte var tenkt som et treårig prosjekt der postbudet én dag i uka kunne ta på seg omsorgs- og beredskapsoppgaver for eldre, slik som å sjekke at alt står bra til eller levere kommunal informasjon og nødvendighetsartikler.
Til tross for at prøveprosjekter i åtte kommuner og en Oslo-bydel har vist positive resultater, og at både KS og AUF-leder Gaute Børstad Skjervø har ivret for ordningen som samfunnsbesparende, har regjeringen takket nei til dette forslaget kostnadsberegnet til en halv million kroner.
Håpet ligger i Stortinget
Saken står nå ved et avgjørende veispunkt der frontene er skarpe mellom statens sparebehov og de ansattes trygghet. Når regjeringen lukker døren for alternative løsninger som dørterskeltjenesten, gjenstår kun det politiske spillet i parlamentet.
Fagforbundet og deres støttespillere må nå sette sin lit til at samarbeidspartiene og de øvrige partiene på Stortinget kan samle et flertall for å bremse krisen før de endelige vedtakene fattes.
