Hva er benskjørhet?
Benskjørhet, også kjent som osteoporose, kjennetegnes ved lav bentetthet og porøst benvev, noe som gjør skjelettet svakere og mer utsatt for brudd. Denne svekkelsen i benstrukturen gir ingen symptomer før det oppstår et brudd.
Kalsium og forebygging av benskjørhet
Forskning viser at kalsium har en beskyttende effekt mot benskjørhet. I Norge er melk og meieriprodukter de viktigste kildene til kalsium og står for omtrent 60 prosent av kalsiuminntaket. Derfor er det viktig å inkludere meieriprodukter i kostholdet for å fremme god benhelse. Det skriver Opplysningskontoret for Melk.
Myter om melk og benskjørhet
Til tross for at Skandinavia har høye tall for hoftebrudd, har enkelte stilt spørsmål ved om melk kan være en årsak til benskjørhet. Det spekuleres i om høyt melkeinntak kan bidra til problemet, men denne påstanden støttes ikke av forskning.
Selv om vi skulle ligge høyt på melkeinntak i Norge, betyr ikke det nødvendigvis at de som utvikler benskjørhet drikker mye melk. Det er heller ikke tilstrekkelig grunnlag for å påstå at en faktor som melkeinntak fører til en sykdom bare fordi de to forekommer samtidig. Dessuten drikker nordmenn mindre melk enn folk i Finland, Irland og Storbritannia, og likevel har vi en høyere forekomst av benskjørhet.
Benskjørhet rammer flest kvinner
Benskjørhet rammer i større grad kvinner enn menn, og ifølge Norkost 3-undersøkelsen får kvinner i seg mindre kalsium og melk enn menn. Også jenter får i seg mindre kalsium enn gutter.
Det er flere risikofaktorer som kan bidra til utviklingen av benskjørhet, både faktorer vi kan påvirke og faktorer vi ikke kan påvirke. Uforanderlige faktorer inkluderer arv, høy alder, kjønn, tidlig overgangsalder, tidligere brudd og kroppslengde. Påvirkbare faktorer inkluderer røyking, fysisk inaktivitet, feilernæring og lav kroppsvekt.
Et balansert kosthold og regelmessig fysisk aktivitet er viktige tiltak for å forebygge benskjørhet. Tilstrekkelig inntak av kalsium, vitamin D, vitamin K og proteiner er essensielt for god benhelse.
Hvorfor har Norge høyere forekomst av benskjørhet?
Årsakene til Norges høye forekomst av hoftebrudd er ikke fullt ut forstått. Faktorer som lav kroppsvekt og høy kroppshøyde hos norske kvinner kan spille en rolle, men de forklarer ikke hele bildet.
Det finnes ingen bevis for at melk og meieriprodukter fører til benskjørhet. Tvert imot, ifølge en kunnskapsoppsummering fra The National Osteoporosis Foundation i 2016, har kalsiuminntak og fysisk aktivitet fått høyeste vurdering (A) for å bygge benmasse, særlig i puberteten. Vitamin D og meieriprodukter fikk nest høyeste vurdering (B), noe som understreker viktigheten av disse næringsstoffene for benhelsen.
Høy levealder i Norge kan også bidra til den høye forekomsten av benskjørhet, ettersom økt levealder fører til at flere blir rammet av tilstanden.