5 uttrykk foreldre bør unngå hvis de vil at barnet skal lytte – og hva de bør si i stedet

27/06/2025 11:02

Martine

LIVSSTIL
Foto: Shutterstock
Mange foreldre kjenner følelsen av å stå overfor et barn som nekter å lytte – men det finnes flere måter å takle det på.

AKKURAT NÅ LESER ANDRE OGSÅ

Etter å ha studert over 200 relasjoner mellom foreldre og barn, har psykolog Reem Raouda observert noe bemerkelsesverdig: Foreldre som sjelden opplever trass, bruker ikke trusler, bestikkelser eller harde konsekvenser.

I stedet bruker de et språk som får barnet til faktisk å ønske å samarbeide. Det skriver CNBC.

Aktiverer feil del av hjernen
Tradisjonelle vendinger som “Stopp det” eller “Hvis du ikke gjør dette, så…” aktiverer ofte barnets kjemp-eller-flukt-respons.

Det setter i gang den delen av hjernen som fokuserer på overlevelse, ikke læring.

Men når språket i stedet anerkjenner barnets selvstendighet samtidig som grenser opprettholdes, legges grunnlaget for naturlig samarbeid.

Basert på sin forskning og erfaring som forelder har Raouda pekt ut fem uttrykk som får barn til å slutte å lytte – og hva som virker bedre i stedet.

1. Unngå å si: “Fordi jeg sier det.”
Si i stedet: “Jeg vet godt at du ikke liker avgjørelsen. Jeg forklarer det, og så går vi videre.”

Derfor virker det:

“Fordi jeg sier det” avslutter samtalen og lærer barnet blind lydighet. En kort forklaring viser respekt og demonstrerer rolig lederskap – uten å åpne for forhandling.

2. Unngå å si: “Hvis du ikke lytter, mister du (...).”
Si i stedet: “Når du er klar til å gjøre [...], kan vi gjøre [... ønsket aktivitet].”

Derfor virker det:

Trusler fremkaller motstand. Dette svaret opprettholder grensen, men gir barnet eierskap over når det velger å følge den – uten å skape kamp.

3. Unngå å si: “Slutt å gråte. Du har det fint.”
Si i stedet: “Jeg kan se at du er lei deg. Fortell meg hva som skjer.”

Derfor virker det:

Å avvise følelser får barnet til å tro at følelsene deres er feil. Å bli møtt med forståelse hjelper barnet til å roe seg raskere og bygger tillit.

4. Unngå å si: “Hvor mange ganger må jeg si det?”
Si i stedet: “Jeg har spurt om det noen ganger. Hjelp meg å forstå hva som gjør det vanskelig.”

Derfor virker det:

Spørsmålet antar at barnet oppfører seg dårlig med vilje. Men ofte handler det om manglende ferdigheter eller forbindelse. Den nye formuleringen inviterer til felles problemløsning.

5. Unngå å si: “Du vet bedre enn det.”
Si i stedet: “Noe hindrer deg i å være ditt beste jeg akkurat nå. La oss snakke om det.”

Derfor virker det:

“Du vet bedre” skaper skam og truer barnets selvbilde. Det alternative svaret antar det beste i barnet og inviterer til selvrefleksjon og støtte.

Den virkelige nøkkelen til å få barn til å lytte
Det handler ikke om å kontrollere barnets atferd, men om å skape rammer der samarbeid føles naturlig. Barn trives når de føler seg sett, trygge og involverte.

Disse språklige endringene er ikke bare overfladiske – de signaliserer et dypere syn på foreldreskap. I stedet for å se trass som noe som må knekkes, bør det ses som et kall på forbindelse, klarhet eller følelsesmessig støtte.

Når foreldre reagerer med empati og lederskap i stedet for kontroll og kritikk, oppstår færre maktkamper – og barn utvikler tillit, følelsesmessig regulering og motstandskraft.

Læs også:

Levde 24 år i fangenskap: Sånn har Elisabeth Fritzl det i dag Mange av oss husker denne forferdelige saken. Elisabeth Fritzl var fanget i en kjeller i 24 år, av sin egen far. De siste mange årene har hun levd i frihet med en ny identitet.
Hvis du har denne linjen i håndflaten er du verdens heldigste Har du sett ordentligt på hendene dine i det siste? De kan fortelle deg hvor heldig du er!