Martine SkipperHagesentrene bugner over av fargerike favoritter, men noen av dem er i ferd med å ta over norsk natur. Her er grunnen til at ekspertene mener vi må tenke oss om før vi planter.
Når sommersola titter frem, strømmer vi til hagesentrene for å kjøpe syriner, lupiner og rynkeroser til hager og grøntanlegg. Det vi sjelden tenker over, er at disse plantene sprer seg ukontrollert utenfor gjerdet og fortrenger våre egne, lokale arter.
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) går nå ut med en advarsel: dette er ikke lenger bare en krise for det biologiske mangfoldet, men en økonomisk katastrofe som svir voldsomt i lommeboka til samfunnet.
Sjokktallene som skremmer forskerne
Doktorgradsstipendiat Anders Gunnar Helle ved forskningssenteret earthresQue ved NMBU forklarer at regningen for såkalte fremmede arter har eksplodert. Tilbake i 2014 anslo myndighetene at slike arter kostet Norge mellom 1,4 og 3,9 milliarder kroner i året, men siden den gang har spredningen og de dokumenterte skadene skutt i været internasjonalt.
En fersk FN-rapport fra 2023 viser nemlig at de globale kostnadene nå runder svimlende 5.500 milliarder kroner årlig. Hvis vi overfører denne dramatiske utviklingen direkte til Norge, betyr det at hagesynderne kan koste oss rundt 30 milliarder kroner i året akkurat nå, og Helle understreker at det i tillegg finnes enorme mørketall.
Blindpassasjerer og klimahjelp
De største inngangsportene for disse uønskede gjestene er paradoksalt nok våre egne hager og anleggsområder. Mange av plantene betaler vi gladelig for selv, mens andre sniker seg med på lasset som parasitter, sykdommer eller blindpassasjerer i jorda.
For eksempel er den vanlige syrinen vurdert til svært høy risiko på Fremmedartslista fordi den sprer seg lynraskt med både frø og rotskudd. For å gjøre vondt verre fungerer klimaendringene som ren bensin på bålet. Høyere temperaturer gjør Sør-Norge enda mer gjestmildt for inntrengerne, samtidig som Nord-Norge blir stadig mer levelig for nye arter – noe som sammen med menneskelige arealbygninger øker spredningsrisikoen voldsomt.
En umulig og ekstremt dyr ryddejobb
Når de fremmede plantene først har bitt seg fast i villmarka, starter et langvarig økonomisk mareritt. De bygger opp enorme frøbanker i jorda som kan ligge i dvale og overleve i flere tiår. Dette gjør at enkle, billige ryddeaksjoner er fullstendig nytteløse; man må i stedet gjenta dyre enkelttiltak over ekstremt lang tid, noe som får samfunnets utgifter til å skyte i været.
Helle mener derfor at vi må endre tankegangen vår fullstendig før situasjonen kommer helt ut av kontroll.
Vi må stoppe brannen før det brenner!
Helle etterlyser nå at Norge blir langt mer proaktive og våkner opp midt i hagesesongen. Han poengterer at det nesten er gratis å forebygge og hindre import av høyrisikoarter gjennom regulering og forbud, mens det blir ufattelig dyrt når skaden først har skjedd.
I dag bruker vi i stedet kreftene våre på å slukke branner fremfor å hindre at de i det hele tatt oppstår. De valgene vi tar i hagesenteret i dag, avgjør rett og slett hvordan naturen rundt oss vil se ut i fremtiden, og hvor dype hull vi borer i statskassa.
