Hanne HandbergDe gamle grekerne var kjent for å hylle det perfekte – men de hadde en ganske annen idé om hva det betydde å være en «ideell» mann.
Tenk deg dette: Du står foran en marmorstatue av en muskuløs, gresk gud – bredskuldret, vaskebrettmage, stoisk blikk. Og så… en liten, nesten komisk liten penis. Har du noen gang lurt på hvorfor?
Vel, det er ikke tilfeldig – og forklaringen er faktisk ganske fascinerende.
Mindre var mer – bokstavelig talt
I dag forbindes stor størrelse ofte med styrke, selvtillit eller til og med status. Men i antikkens Hellas var det faktisk motsatt. Det skriver LadBible.
Historikeren Paul Chrystal skriver i boken «In Bed with the Ancient Greeks» at små peniser ble sett på som et tegn på intelligens, selvkontroll og høy sivilisasjon. Å ha en «stor en» ble assosiert med barbariske trekk – overdrivelser, mangel på måtehold, og, tro det eller ei, dumhet.
Ja, du leste riktig: I greske komedier ble store kjønnsorgan ofte brukt for å gjøre narr av karakterene. De ble fremstilt som dumme, ukontrollerte og latterlige.
Den ideelle mannen? Disiplinert, veltrent – og litt beskjeden
Kunsten i Hellas var ikke tilfeldig. Disse statuene var som antikkens Instagram-filter: De viste en idealisert versjon av mannen. Alt fra holdning til muskler – og størrelse – ble bevisst formet for å vise frem bestemte kvaliteter.
Mens muskler kunne symbolisere styrke og fysisk perfeksjon, var en liten penis et symbol på noe mer subtilt: indre kontroll, klokskap og verdighet. Ifølge kunsthistorikeren Andrew Lear handlet det ikke om sex – men om selvbeherskelse.
Men hvor «siviliserte» var de egentlig?
Grekerne likte å se på seg selv som overlegne, kulturelt og intellektuelt. Men det er verdt å minne om at dette også var folkene som fant opp en av historiens mest grusomme torturmetoder: den brennende metalloksen.
Så kanskje de hadde både stor selvinnsikt – og store mørke sider.
Til ettertanke: Hva ville Instagram sagt?
Kanskje det mest overraskende er hvor annerledes perspektivene våre har blitt. I en tid der «size matters» er en gjennomgående (om enn tabubelagt) tanke, viser historien at idealer er like mye et produkt av kultur som av anatomi.
Og neste gang du ser en statue fra antikken, husk: Det handler ikke om hva han har – men hva det sier om ham.
