Hanne HandbergMange foreldre og besteforeldre finner frem bøker fra sin egen barndom når de skal lese for de små. Det bør man la være med.
En ny undersøkelse fra Epinion for Kulturen på P1 viser at 30 prosent av foreldrene helst velger bøker, TV-programmer eller musikk fra sin egen barndom til barna.
Av disse svarer 18 prosent at de foretrekker bøker de husker fra egen oppvekst.
Foreldre kan ofte ha vansker med å oppdatere seg når de velger kulturtilbud for barna sine, ifølge både eksperter og bokhandlere.
Antikvarisk
Å lese bøker fra sin egen barndom kan fastholde et antikvarisk syn, mener en rekke eksperter som oppfordrer foreldre og besteforeldre til å legge vekk bøkene om Hakkebakkeskogen, Karius og Baktus og Emil i Lønneberget.
Hvis du planlegger å finne frem en bok til en koselig stund med høytlesing i sofaen eller på sengekanten, bør du velge bok med omhu hvis vi skal tro en dansk professor.
La barna bestemme
Professor i barne- og ungdomslitteratur ved Aarhus Universitet, Nina Christensen, mener barn har rett til medbestemmelse, også når det gjelder høytlesning.
«Det kan være fristende å dele sine egne barndomsfavoritter med barna, enten det er bøker eller episoder av «Pippi Langstrømpe». Man spør seg kanskje: Kan noe virkelig være bedre enn det vi selv leste eller så som små?», sier hun.
Selv om det kan være positivt å dele sine egne favoritter, er det også viktig å introdusere barn for nyere kultur som speiler den verden de vokser opp i.
«Å lese høyt fra egne barndomsbøker kan være en fin måte å videreføre tradisjoner på, men det er verdt å reflektere over om disse bøkene gir like stor verdi for barna i dag», sier Christensen.
Fokuser på moderne tema
Christensen peker på at nyere barnebøker ofte tar opp temaer som kjønnsroller, klimaendringer og moderne familieformer. For eksempel spiller fedre en mer sentral rolle i mange av dagens historier.
«Forfatterne som skriver i dag, er forankret i sin tid. Barna fortjener å møte bøker som hjelper dem å forstå verden de vokser opp i», sier hun.
Ifølge tall fra Danmarks Statistik leser 62 prosent av foreldre med barn mellom 0–5 år høyt daglig. Dette vitner om en sterk lesekultur, mener Christensen.
I Norge viste en undersøkelse fra 2023 at 75 prosent av foreldre med barn under 10 år leser høyt for barna sine. Dog er trenden nedadgående.
Christensen oppfordrer foreldre til å balansere mellom gamle og nye bøker når de bygger barnas bibliotek.
«Å vise barna et bredt spekter av litteratur og kultur er alltid en god idé», sier hun.
Henviser til FN
Christensen viser til FNs barnekonvensjon, som gir barn rett til medbestemmelse i spørsmål som angår dem. Dette gjelder også valg av litteratur og kulturtilbud.
«Å utforske bøkenes verden handler også om å utvikle sin egen smak. Det kan være praktisk for foreldrene om barnet liker de samme bøkene som dem selv, men kanskje litt kjedelig», sier hun.
Bokhandlere bekrefter at mange foreldre velger bøker fra sin egen barndom, som Thorbjørn Egner, Astrid Lindgren og H.C. Andersen.
Mange gode, nye bøker
Til tross for nostalgien finnes det nyere barnebøker som har blitt svært populære. Jakob Martin Strids «Den fantastiske buss» har solgt millioner av eksemplarer. Da den ble lansert i Norge, var det lange ventelister.
Ifølge Bokhandlerforeningens statistikk for 2024 var Charlotte Mjeldes Felix har følelser Norges mest solgte barnebok i norsk bokhandel i fjor.
Lone Haagerup, leder for den danske Bokhandlerforeningen, mener det er viktig at bokhandlere fremmer nyere barnebøker som alternativer til klassikerne.
«Selv om mange voksne kjøper nostalgisk, må vi vise frem den rike og varierte barneboklitteraturen som finnes i dag.»
Hun ser frem til selv å kunne dele «fantastiske bøker fra de siste årene» med fremtidige barnebarn.
