Dette bør du gjøre for å unngå mikroplast i maten

Gjennom tiår har moderne materialer og kjemiske nyvinninger formet hvordan mat tilberedes, oppbevares og serveres i de tusen hjem. Bak de praktiske overflatene og den lette håndteringen skjuler det seg imidlertid en mer sammensatt og urovekkende virkelighet.

Som Klikk skriver, finnes det plast overalt i hjemmene våre i dag, men med noen få enkle grep kan du gjøre små bytter som hjelper både helsen din og miljøet. Mange bruker plastskjærebrett som vaskes i oppvaskmaskinen, helle varm mat i plastbokser, røre i gryter med plastsleiv eller drikke fra melaminkrus uten å tenke over konsekvensene.

Utdannet miljøbiolog Henrik Beha Pedersen, grunnlegger av Plastic Change, advarer om at plast fremstilles gjennom en smelteprosess og kan avgi kjemikalier og mikroplast når den utsettes for varme.

Usynlige kjemikalier og varme feller

Forskerne vet ennå ikke nøyaktig hva som skjer når mikroplast havner i menneskekroppen, men det er allerede funnet i både blod og organer.

Det undersøkes nå om mikroplast kan kobles til kroniske sykdommer som Parkinson, Alzheimer, kreft og nedsatt fruktbarhet. Så lenge det ikke finnes noen klar konklusjon om at dette er ufarlig, anbefaler eksperter å følge føre-var-prinsippet ved å unngå plast på kjøkkenet.

Særlig kritisk er oppvarming; matbokser bør kun brukes til mat under 70 grader, og oppvarming i mikrobølgeovn samt vask i oppvaskmaskin bør unngås. Ekstra oppmerksomhet krever melamin, en hardplast som ofte brukes til barnetallerkener og kopper. Ved oppvarming kan melamin avgi de kreftfremkallende stoffene formaldehyd og melamin, noe som gjør det uegnet til for eksempel varm kakao.

Belastningen på naturen og miljøet

Faren stanser ikke ved kokeplatene; plastbruken på kjøkkenet utgjør også en enorm miljøbelastning. Hvert eneste år havner rundt 11 millioner tonn plast i havet, og den fossilt baserte plastproduksjonen øker CO2-utslippene betydelig.

Hverdagsartikler som fargerike oppvasksvamper, mikrofiberkluter og oppvasktabletter pakket inn i folie slipper ut mikroplast og kjemikalier direkte i nærmiljøet ved bruk og vask. Grensen for naturens tåleevne for kjemikalier er allerede overskredet, og forurensningen risikerer å spre seg globally dersom det ikke tas grep.

I tillegg er kokekar med non-stick-belegg (teflon/PTFE) en kilde til de skadelige fluorstoffene PFAS, som belaster både kroppen og økosystemene.

Små grep for en tryggere hverdag

For å redusere eksponeringen finnes det heldigvis mange gode alternativer i trygge naturmaterialer. Man kan gradvis bytte ut plastbeholdere med matgodkjent glass, velge skjærebrett i massivt tre og erstatte plastsleiver med redskaper i stål, tre eller emalje.

Plast- og aluminiumsfolie kan erstattes med bivokspapir, svanemerket bakepapir eller ganske enkelt en tallerken opp-ned over en skål. Videre anbefales det å velge oppvaskmidler i pulver- eller flytende form, kluter i natursisal og bomull, samt kokekar i støpejern eller rustfritt stål.

En renere framtid på kjøkkenbenken

Ved å ta bevisste valg og gradvis erstatte skadelige plastmaterialer med holdbare alternativer i tre, glass og stål, skjermes både egen helse og naturen for uønskede kjemikalier.

Å endre innarbeidede vaner krever litt tid og omtanke, men gevinsten er et tryggere kjøkken og en renere planet for fremtiden.