Dette visste du neppe om julematen – historiene bak er overraskende

Mye av maten vi forbinder med jul i dag, har ikke alltid sett slik ut. Ifølge Samvirke skjuler flere av juleklassikerne en både overraskende og litt morsom historie.

Karamelliserte poteter, som for mange er fast tilbehør på julebordet, startet faktisk ikke med poteter i det hele tatt. På 1600-tallet serverte velstående familier karamelliserte kastanjer til jul. Da kastanjer ble for dyre, tok poteten over, men den søte smaken fikk bli.

Også rødkålen har dype røtter i juletradisjonene. Den har vært fast følge til ribbe siden andre halvdel av 1800-tallet. Den karakteristiske lilla fargen kommer fra naturlige plantepigmenter kalt anthocyaniner, som også finnes i blant annet bær, aubergine og lilla gulrøtter.

Desserten avslørte hvem som hadde råd

Riskrem er for mange selve høydepunktet etter julemiddagen, men slik har det ikke alltid vært.

Da desserten kom på 1800-tallet, var den forbeholdt det bedre borgerskapet. I vanlige hjem ble det servert julegrøt, som først og fremst skulle mette. Det var ikke før industrialiseringen at folk flest fikk råd til å gjøre riskremen til fast juledessert.

Også gløggen har en lang historie. Den krydrede drikken kan spores helt tilbake til antikkens Hellas, der man drakk søtet og krydret vin.

Senere varmet franskmenn cognac med sukker, før cognacen ble byttet ut med vin. Derfor kjenner vi gløgg under ulike navn i Europa, som vin chaud, glühwein og mulled wine.

Mer enn bare mat på tallerkenen

Julematen handler ikke bare om smak og tradisjon, men også om historie, klasseforskjeller og smarte løsninger fra en annen tid.

Neste gang du setter frem karamelliserte poteter, riskrem og gløgg, kan det være verdt å huske at juleklassikerne våre har vært på en lang reise før de havnet på julebordet.