Syver Stave-SynnesNy forskning peker på at noen mennesker styres av signaler i omgivelsene når de tar valg. Det kan gjøre det vanskelig å endre kurs – selv når erfaringene tilsier at utfallet ofte blir feil.
Har du noen gang lurt på hvorfor enkelte mennesker gang på gang tar dårlige valg – selv når konsekvensene er åpenbare?
Nå mener forskere å ha funnet en mulig forklaring, og den sitter ikke nødvendigvis i viljestyrken, men i hjernen.
Ifølge en ny studie ledet av forskere ved Universitetet i Bologna kan årsaken ligge i hvordan vi reagerer på signaler rundt oss.
Studien, omtalt av Newsweek, peker på at noen mennesker er biologisk mer mottakelige for ytre tegn som lover belønning – selv når disse tegnene fører til dårlige utfall.
Lar seg styre av signaler
Forskerne skiller mellom to typer personer: såkalte sign-trackers og goal-trackers. Førstnevnte lar seg styre av signaler som bilder, lyder eller andre hint som varsler en belønning.
Sistnevnte fokuserer mer direkte på selve målet og er flinkere til å justere adferden når situasjonen endrer seg.
Problemet oppstår når signalene ikke lenger fører til noe godt.
Studien viser at sign-trackers har vanskeligere for å «avlære» gamle sammenhenger, selv når de gang på gang fører til negative konsekvenser.
Resultatet er dårlige valg – om og om igjen.
Hjernen henger etter
Ved hjelp av øyesporing, måling av pupillreaksjoner og avanserte modeller fant forskerne at sign-trackers oppdaterer vurderingene sine langt tregere enn andre.
Hjernen deres fortsetter å reagere sterkt på belønningssignaler, selv når disse ikke lenger gir gevinst.
Forskerne beskriver signalene som «motiverende magneter» som kaprer oppmerksomheten og forstyrrer rasjonelle beslutninger.
Kan forklare avhengighet
Mønsteret minner ifølge forskerne om adferd man ofte ser hos personer med avhengighet eller tvangslidelser, der gamle triggere fortsetter å styre handlingene – til tross for kjente negative følger.
Studien åpner for videre forskning på om behandling, trening eller medisiner kan hjelpe hjernen å lære raskere og bryte destruktive mønstre.
Kort sagt: For noen handler dårlige valg ikke om mangel på vilje – men om hvordan hjernen er skrudd sammen.
