Å gjespe er en utbredt atferd blant både mennesker og flere typer dyr, men hvorfor gjør vi det egentlig?
Det er et spørsmål som forskerne fortsatt ikke har et definitivt svar på, men det er flere teorier om hvorfor vi gjesper.
En teori er at gjesping bidrar til å øke mengden oksygen i kroppen vår samtidig som den reduserer mengden karbondioksid.
Når vi puster dypt inn under et gjesp, kan vi fylle lungene med mer oksygen, noe som kan være gunstig, spesielt hvis vi er slitne eller i stillestående omgivelser med lav oksygenkonsentrasjon.
Denne teorien støttes av det faktum at vi ofte gjesper når vi er slitne eller triste.
En annen teori er at gjesping bidrar til å regulere temperaturen i hjernen vår. Når hjernen vår blir for varm, kan vi begynne å gjespe for å kjøle dem ned.
Forskning har vist at vi ofte gjesper når vi er slitne og at tretthet kan øke temperaturen i hjernen vår, noe som støtter denne teorien.
En tredje teori er at gjesping bidrar til å kommunisere vår mentale tilstand til andre mennesker.
Når vi ser andre gjespe, kan vi begynne å føle trangen til å gjespe selv, selv om vi ikke er slitne. Dette kan skyldes en speilneuronrefleks som får oss til å speile oppførselen til andre mennesker.
Det kan også være en måte å signalisere til andre at vi er triste eller slitne.
Uansett årsak er gjesping en velkjent og vanlig atferd blant mennesker og flere dyrearter.
