Når folk haster gjennom byen og en bil stopper for dem ved et fotgjengerfelt, rekker de ofte opp hånden i takknemlighet. Det kan virke som en refleks, men det er mer enn det.
Det er et øyeblikk med kontakt midt i hverdagens anonymitet – og det avslører noe om dem som gjør det. Det skriver Sain-et-naturel
De som hilser på sjåfører er sjelden bare høflige.
De er ofte mer tilstedeværende, mer oppmerksomme og mer sjenerøse i sin måte å møte verden på. Den hevede hånden er et tegn på noe større – på takknemlighet, respekt og viljen til å se andre. Det tar bare noen få sekunder, men kan endre stemningen for både fotgjengere og sjåfører.
De møter verden med varme øyne
Hilsen krever tilstedeværelse. De som gjør det har lagt merke til en snill handling og velger å svare. Det viser at de ikke er oppslukt av skjermer eller tanker, men observerer omgivelsene sine. Det viser tålmodighet og en vilje til å sette pris på selv små handlinger.
Empati midt på fortauet
Mange av dem kan ha sittet bak rattet selv. De vet hva det betyr når noen anerkjenner en liten vennlighet. Den gesten – den vinkingen eller nikkingen – viser empati. En stille forståelse, en respektfull forbindelse mellom mennesker.
Små hilsener, store forskjeller
Når de rekker opp hånden, sender de et signal: Jeg ser deg. Jeg kjenner deg igjen. Og det er nettopp slike mikroøyeblikk som kan minne oss på at vi fortsatt er en del av et fellesskap. At vi ikke er alene på reisen vår. Den vennligheten finnes – og vokser når vi velger å vise den.
