Hanne HandbergEn tysk eventyrer har forlatt sivilisasjonen for godt. Nå lever han barfot i jungelen, uten strøm, og jakter på en av verdens mest utrydningstruede elefanter. Men det han og filmteamet oppdaget, var noe helt annet – og langt mer skremmende.
Mika Etowski er 26 år gammel og kommer fra Tyskland. Etter å ha spart penger i ungdomstiden, valgte han å forlate det vanlige livet. I dag bor han i en enkel hytte midt i den srilankiske jungelen, omgitt av krokodiller, leoparder og ville elefanter.
Tidligere i år ble han invitert med på en ekspedisjon til Borneo, sammen med en amerikansk filmskaper og biolog. Målet? Å finne den sjeldne pygméelefanten. Med under 1.500 individer igjen i vill tilstand, er denne lille elefanten en av verdens mest truede arter. Det skriver Express.
For å komme seg frem måtte teamet ferdes på Kinabatangan-elven, en av Asias farligste elver, kjent for sine menneskeetende krokodiller. Bare timer før de la ut på reisen, ble en lokal mann drept av en krokodille i samme område.
Men det var ikke dyrene som skulle bli den største trusselen.
Midt i det som skulle være uberørt regnskog, fant de enorme mengder søppel: plastflasker, poser og avfall i mengder som fløt nedover elva som små øyer. Også langt inne i jungelen var naturen forurenset.
«Det var sjokkerende hvor mye plast vi så, selv i områder hvor nesten ingen mennesker har vært», fortalte teamet i etterkant.
Palmeoljeplantasjer hadde ryddet store skogsområder, og elefanter i regionen dør etter å ha spist plast fra avfallsdynger. Det som startet som en naturreise, ble raskt en dokumentasjon av menneskets ødeleggelser.
Ekspedisjonen fikk en dramatisk avslutning da politiet stanset flåten deres midt på elva. Med maskingevær beordret de teamet til å avbryte reisen. Men akkurat da, i mørket fra patruljebåten, fikk de øye på noe ingen av dem hadde ventet:
Pygméelefantene.
De sto der, halvskjult i mørket, og selv politiet ble overrasket. Det ble et sterkt øyeblikk – men også en påminnelse om alt som står på spill.
Etter turen insisterte teamet på å ta med seg flåten og alt avfall tilbake til byen. De ville ikke bli en del av det problemet de nettopp hadde dokumentert.
Denne historien handler ikke bare om eventyrlyst og sjeldne dyr. Den handler om hva vi mennesker legger igjen, selv der vi tror vi aldri har vært. Og kanskje bør vi alle spørre oss selv: Hvor stort avtrykk etterlater vi egentlig?
